Sommernyheter som er verdt å få med seg

Det har vært litt stille på denne bloggen de siste ukene på grunn av ferie. Nå er imidlertid årets ferie tilbakelagt og aktiviteten vil forhåpentligvis nå ta seg opp igjen.

Selv om undertegnede har vært på ferie, har imidlertid ikke verden stått stille. Etter å ha surfet litt rundt på webben og bladd i gamle aviser har jeg kommet over flere nyheter som fortjener oppmerksomhet.

Yale-Swensen kritisk til aktiv forvaltning i oljefondet
Den legendariske forvalteren David Swensen, som er sjef for Yale University sin pengebinge, har i Nettavisen uttalt seg svært kritisk til den aktive forvaltningen i oljefondet. Swensen er spesielt skeptisk til aktiv forvaltning på rentesiden, men er og kritisk til aktiv forvaltning av aksjer siden oljefondet er så stort.

I debatten om aktiv eller passiv forvaltning av oljefondet, er det mange som har trukket frem David Swensen og Yale-modellen som argumenter for å velge aktiv forvaltning. Ragnhild Wiborg i hedgefondet Consepio, som i dette intervjuet artikkelen trekker frem Yale-modellen som eksempel til etterfølgelse for Norge, er en av disse. Nå som Swensen har uttalt seg på området håper jeg vi slipper å høre flere slike argumenter i debatten.

Hvis noen skulle være i tvil, så er anbefaler Swensen at private investorer velger indeksfond (søk feks på "index fund" i linken).

Finn Bergesen mot, Anders Onarheim for
Av andre som har uttalt seg om oljefondet kan sjefen i NHO, Finn Bergesen jr., trekkes frem. Bergesen ønsker ikke, ifølge DN og E24, aktiv forvaltning i oljefondet. Carnegie-sjefen, Anders Onarheim (som vi må anta tjener godt på aktiv forvaltning), er derimot ute i media og mener alle som er kritiske til aktiv forvaltning i oljefondet er patetiske. Det er ikke første gang jeg har blitt kalt patetisk, men det er lenge siden jeg har blitt kalt patetisk av noen med så patetisk argumentasjon og som så til de grader har fingrene dypt plantet i grøten.

Fremgang for indeksfond i USA
Denne interessante artikkelen i Wall Street Journal kan også anbefales. Kort fortalt kaprer indeksfond (og ETFs) markedsandeler i USA og stadig fler arbeidsgivere tilbyr nå ansatte å velge indeksfond som alternativ i sin 401(k)-pensjonssparing. I Norge finnes det lite statistikk over utberedelsen til indeksfond. Verdipapirfondenes forening, som fører statistikk over norske fond, har dessverre ikke kategorisert indeksfond som egen gruppe. Det burde de begynne med.

Om noen har fått med seg andre interessante nyheter som fortjener oppmerksomhet, så send meg gjerne et tips!

Tulletilsynet rider igjen

Kredittilsynet har vært ute og gjort stedlig tilsyn igjen. Denne gangen har de besøkt Norges største finanskonsern, DnB NOR, og sjekket hvordan det sto til med investeringsrådgivningsdelen av banken. Overholder banken gjeldende lover og regler?

Svaret er kort og godt "nei". Som DN beskriver i denne artikkelen brøt DnB NOR loven på flere områder.

Jeg har ikke lest hele tilsynets rapport, som forøvrig finnes her, men etter å ha skummet gjennom finner jeg, i tillegg til det DN i sin artikkel påpeker, Kredittilsynets håndtering av lovparagrafen som sier at banken ikke har lov til å motta vederlag fra andre enn kunden underlig. Tilsynet nevner denne lovparagrafen og nevner videre nevner hvilke tre vilkår som alle må være oppfylte for at unntak kan gjøres fra denne regelen. Tilsynet påpeker så kun at banken ikke har overholdt sin plikt til å informere kundene om hvilke vederlag som mottas. Tilsynet påpeker ikke det åpenbart lovstridige i at banken faktisk har mottatt (og fremdeles mottar) slike vederlag. Det blir litt som å irettesette en som selger narkotika for å ha brutt en forskrift som sier at alle produkter må ha en etikette på norsk, for så å se gjennom fingrene med at narkotika selges.

Kredittilsynet finner kort og godt en rekke lovbrudd, men siden det er et tulletilsyn, så får ikke lovbruddene noen konsekvenser. Tilsynet nøyer seg med å gi kritikk. Som seksjonssjef Geir Holen i tilsynet sier til DN:

"En av de faktiske virkemidlene Kredittilsynet har er å gi kritikk."

Noe av poenget med å ha lover og regler er deres allmennpreventive virkninger, dvs at folk (og bedrifter) skal bli avskrekket fra å begå lovbrudd. Ved sin tannløse holdning, gir tilsynet stikk motsatt beskjed: grove overtramp mot regler og lover fører ikke til nevneverdige konsekvenser. En følge av dette er selvfølgelig at banker også i fremtiden vil fortsette med å ta seg til rette; det verste de trenger å frykte er litt mild irettesettelse fra Kredittilsynet. Jeg tror ikke sjefene i DnB NOR skjelver i buksene neste gang tulletilsynet kommer på besøk.

Hva hadde skjedd om Kredittilsynet hadde fratatt DnB NOR konsesjonen de har for å drive investeringsrådgivning (hvilket de åpenbart burde ha gjort)? Uavhengige investeringsrådgivere hadde fått en sjanse til å livnære seg på skikkelig rådgivning (dvs rådgivning som ikke kun er skjult salg). Kredittilsynet kunne da ha bidratt til at det i Norge vokste frem en sunn bransje som livnærer seg på å gi gode råd til personkunder, ikke bare selge de mest eksotiske produktene med de høyeste gebyrene. Kredittilsynet kunne bidratt til at norske privatkunder i økende grad puttet sparepengene sine i fornuftige spareprodukter som kanskje faktisk ga en fornuftig avkastning.

Hva ville prisen for dette vært? Overskuddet i DnB NOR hadde blitt litt redusert, men ikke mye. Det er uansett ikke fra rådgivningssiden at banken tjener mest penger.

Men Kredittilsynet virker åpenbart mest interessert i å vise for all verden at de er et tulletilsyn uten reell makt. Norge trenger ikke et slikt tulletilsyn. Norge trenger et robust tilsyn som ønsker å påvirke utviklingen i finansmarkedene, og som samtidig tør bruke den makten de har. Det er åpenbart at Kredittilsynet med dagens ledelse ikke ønsker å ha denne rollen. Det er derfor på tide å vurdere å skifte ut dagens tannløse ledelse, fortrinnsvis med personer som har sterke tenner - og som tør å bite.

Frp foreslår nedsidebonus i oljefondet

Finanskomiteen avga sin innstilling om forvaltningen av Statens pensjonsfond (oljefondet) tirsdag. I innstillingen fremmer medlemmene fra Frp et interessant forslag: nedsidebonus for ansatte. Frps representanter i Finanskomiteen foreslår at Stortinget vedtar følgende:

"Stortinget ber Regjeringen pålegge Norges Bank for fremtiden å inngå arbeidsavtaler med sine forvaltere som også inkluderer nedsidebonus. Dette skal også gjelde eksterne forvaltere som NBIM inngår avtale med."

Det er et interessant forslag. Leste nettopp i The Economist (se figur 10) at et stadig økende antall banker og finansinstitusjoner justerer for risiko når bonuser beregnes. Verden over innser fler og fler at feilslåtte insentivordninger (spesielt de som premierer oppside, men ikke straffer nedside) har vært en av de fundamentale årsakene til finanskrisen.

Forslaget blir helt sikkert nedstemt av Stortinget ettersom vi har en flertallsregjering som virker mest interessert i å bevare status quo. Det er synd om vi må oppleve enda en krise og enda større tap i oljefondet før insentivordningene der blir grunnleggende endret.

Underrapporterer oljefondet risiko?

Jeg har tidligere skrevet om hvordan Norges Bank og Finansdepartementet unnlater å trekke fra kostnader når avkastningen til oljefondet rapporteres. Jeg har og skrevet om hvordan oljefondet, uten å opplyse om det, i sin årsrapport for 2008 endret beregningsmetodikk for meravkastning som "tilfeldigvis" førte til at beregnet mindreavkastning ikke ble fullt så ille (3,4% mindreavkastning istedenfor 4,1%).

Overrapportering av (mer)-avkastning ved bruk av tvilsomme metoder som ikke private fond ville fått lov til er, etter min mening, noe som undergraver folks tillit til forvaltningen av oljeformuen, og videre hele fondskonstruksjonen og handlingsregelen. Har ikke folk tillit til at finansdelen av oljeformuen (oljefondet) blir forvaltet på en betryggende måte, vil mange heller foretrekke at oljeinntektene benyttes til skoler og veier og jernbaner.

Tvilsom rapportering av avkastning stiller og spørsmålstegn ved resten av rapporteringen til oljefondet. Et annet viktig forhold som fondet rapporterer om, og som er tema for dette blogginnlegget, er risikoen nasjonens sparepenger utsettes for. Korrekt rapportering av risikoen er viktig for at utenforstående skal forstå hvor store tap (og gevinster) som kan forventes i oljefondet.

Norges Bank rapporterer per i dag i hovedsak to forskjellige mål for risiko:

• Absolutt volatilitet (målt i prosent og kroner) som sier noe om den samlede risikoen som fondet er utsatt for. Den absolutte volatiliteten følger i hovedsak av referanseindeksen som Finansdepartementet har bestemt. Referanseindeksen bestemmer i stor grad hvor mye av fondet som skal være investert i aksjer, obligasjoner, samt fordelingen av disse mellom ulike geografier. Den absolutte volatiliteten er det lite Norges Bank selv kan gjøre for å påvirke.
  
  
• Forventet relativ volatilitet (målt i prosent) som sier noe om risikoen i den aktive forvaltningen. Forventet relativ volatilitet er et uttrykk for hvor stor forskjell en kan forvente mellom avkastningen til referanseindeksen og den faktiske porteføljen. Avvik mellom den faktiske porteføljen og referanseindeksen skyldes primært aktiv forvaltning. Store avvik kan forventes om forskjellen mellom referanseindeksen og den faktiske porteføljen er stor og hvis det er lav samvariasjon mellom de verdipapirene fondet har kjøpt, men som ikke inngår i indeksen og de verdipapirene fondet ikke har kjøpt, men som inngår i indeksen. I motsetning til "absolutt volatilitet" har Norges Bank mulighet til å påvirke denne parameteren gjennom å ta større eller mindre aktive veddemål.

Forventet relativ volatilitet benyttes av fondets formelle eier, Finansdepartementet, for å regulere risikoen i fondet. Spesifikt benyttes dette målet av Finansdepartementet til å regulere den risikoen som følger av den aktiv forvaltning. I forskriften som departementet har fastsatt og som Norges Bank må følge i forvaltningen, står det at "forventet relativ volatilitet på annualisert basis, skal maksimalt være 1,5 prosentpoeng." Enkelt fortalt betyr denne begrensningen at oljefondet i kun ett av tre år skal levere en avkastning som avviker mer enn 1,5% fra referanseindeksen.

Jeg skal ikke gi noen lenger utdypning om forventet relativ volatilitet og fordeler og ulemper ved å bruke dette målet som et verktøy for å styre risikoen i oljefondet. Jeg noterer imidlertid to potensielt problematiske forhold ved dette målet:

• En forutsetning for at forventet relativ volatilitet skal gi noen mening i det hele tatt er at differanseavkastningen (dvs forskjellen i avkastningen til fondet og referanseindeksen) er normalfordelt. Norges Banks og Finansdepartementets egne analyser viser at dette dessverre ikke er tilfellet.
  
  
• Å estimere forventet relativ volatilitet er ikke helt enkelt og forutsetter en rekke antagelser og tilnærminger hvor den som foretar beregningen må utvise skjønn. Da det er Norges Bank som selv foretar beregningen åpnes det for at banken kan bruke sitt rom for skjønn til å påvirke resultatene i den retningen de selv ønsker.

Det er følgelig, etter min mening, neppe hensiktsmessig å kun benytte forventet relativ volatilitet til å styre risikoen i fondet. Dette blogginnlegget skal imidlertid ikke handle om hva som er riktig risikostyringsparametere for oljefondet, men mer konkret om det risikomålet som faktisk finnes, forventet relativ volatilitet, beregnes på en riktig måte av Norges Bank eller ikke. (En lenger utgreiing om forventet relativ volatilitet finnes her.)

Finansdepartementet er klar over at det er et visst rom for skjønn i målingen av forventet relativ volatilitet og har derfor i de utfyllende retningslinjene for oljefondet fastsatt følgende krav til målingen av denne parameteren:

"Det er et generelt krav at beregning av forventet (ex ante) relativ volatilitet skal gjøres i et system som modellerer risikoen knyttet til de viktigste finansielle instrumentene som fondet investerer i. I de tilfellene der systemet ikke modellerer finansielle instrumenter fondet er investert i, skal tilnærmingene baseres på konservative anslag og metoder slik at det er større sannsynlighet for at den forventede relative volatiliteten blir overvurdert enn undervurdert i forhold til realisert relativ volatilitet. Systemet skal aggregere risiko over aktivaklasser og finansielle instrumenter på en tilfredsstillende måte.

Et viktig mål for risikosystemet er at risikoen knyttet til de finansielle instrumentene skal beregnes på en slik måte at estimert risiko i fondet over tid skal avvike minst mulig fra faktisk risiko. Det er også hensiktsmessig med en viss stabilitet i valg av system for beregning av risiko." (min uthevning)

Kort fortalt skal modeller brukes der det er mulig. Videre skal risikoen beregnes på en slik måte at avviket mellom estimert risiko og faktisk risiko over tid skal være minst mulig. Til slutt er det et krav om at der anslag må benyttes, skal de settes slik at de heller fører til en overestimering enn en underestimering av risikoen.

Følger så Norges Bank disse retningslinjene? Grafen under viser både faktisk og forventet relativ volatilitet siden 1999 frem til og med første kvartal 2009. Den grå-brune representerer forventet relativ volatilitet som er den parameteren Norges Bank estimerer. Den blå linjen viser faktisk relativ volatilitet, som er det den relative volatiliteten faktisk ble (ex-post).

Figuren viser at Norges Banks risikomodeller i noen perioder har estimert for høy relativ risiko og i andre perioder estimert for lav risiko. Ut fra figuren er det vanskelig å si om banken for hele perioden har vært for konservative eller for liberale i sine estimater av relativ risiko. Det en kan se ut fra figuren er at når Norges Bank overestimerer relativ risiko, så er estimatene relativt nære de faktiske tallene. De gangene banken har underestimert risiko, så har den derimot gjerne estimert en risiko som er langt lavere enn den viser seg å være.

Det er spesielt i to perioder hvor oljefondets beregninger av forventet relativ volatilitet er vesentlig lavere enn faktisk relativ volatilitet. Den første perioden var rundt årtusenskiftet og varte i knappe to år. Faktisk relativ volatilitet var i deler av denne perioden nesten dobbel så høy som forventet relativ volatilitet. Den andre perioden med underestimering av relativ risiko begynte mot slutten av 2007 og pågår fremdeles. Det mest ekstreme utslaget finner vi i Q1 2009 hvor Norges Bank forventet en relativ volatilitet på bare 75 basispunkter, mens faktisk relativ volatilitet nesten ble 200 basispunkter.

Underestimering av risiko i den siste perioden virker å henge sammen med finanskrisen. Norges Bank er åpne om at deres risikomodeller ikke har fungert som de skal under krisen og skriver blant annet i tredjekvartalsrapporten for 2008 følgende:

”Risikomodellen [til oljefondet] estimerer kor store variasjonar som kan ventast i avkastninga basert på samansetninga av porteføljen sett i forhold il referanseindeksen, og nyttar historiske marknadsdata for dei kjende risikofaktorane som porteføljen er eksponert mot. Føresetnaden for modellen vil til dels bryte saman i periodar med unormalt store marknadssvingingar som vi har sett det siste halvtanna året og som nådde sitt foreløpige klimaks i etterkant av konkursen til Lehman Brothers. For siste år, og i særleg grad siste kvartal, synest det som om modellert risiko uttrykt gjennom forventa relativ volatilitet, har underestimert den faktiske risikoen i porteføljen.” (min uthevning)

Allerede i tredje kvartal i fjor er altså Norges Bank klar over at risikomodellene som benyttes til måling av forventet relativ volatilitet underestimerer risiko – og antageligvis har gjort det i et år. Gitt mandatet fra Finansdepartementet om heller å overskyte enn underskyte når forventet relativ volatilitet måles, skulle en tro at Norges Bank ville skynde seg for å reparere sine modeller slik at kommende estimater i større grad reflekterte den virkelige risikoen i fondet.

Som skrevet om i dette blogginnlegget fikk imidlertid oljefondet plutselig andre ting å tenke på i oktober 2008. Forventet relativ volatilitet oversteg da Finansdepartementets grense på 150 basispunkter. Finansdepartementet var utvilsomt meget lite fornøyd med dette bruddet (selv om det holdt seg for god til å kritisere banken offentlig for dette) og Norges Bank fikk antageligvis en del skjenn fra departementet.

Når risikogrensen allerede var brutt hadde Norges Bank lite insentiv til å endre sine modeller slik at de produserte enda høyere estimater av forventet relativ volatilitet. Spesielt gjelder dette hvis sanksjonene som kan ventes fra Finansdepartementet ved litt mild juksing med modellene ikke er for alvorlige.

Hva gjorde så Norges Bank? Vel, som figuren viser, har forventet relativ volatilitet gradvis blitt redusert til halvparten, om lag 75 basispunkter. Faktisk relativ volatilitet har derimot ikke gått ned, tvert i mot har denne ligget stabilt på nesten 200 basispunkter! Kan det hende at oljefondet trikser med modellene for å få dem til å spytte ut lavere estimater for forventet relativ volatilitet? For en utenforstående er det umulig å si. Jeg noterer imidlertid følgende:

• Norges Bank har et motiv til å trikse med tallene ettersom den vil på påpakning fra Finansdepartementet om forventet relativ volatilitet overstiger 150 basispunkter
  
• Norges Bank har (antageligvis) mulighet til å endre sine modeller da parametersettingen av modellen innebærer en del skjønn og det er banken selv som utøver dette skjønnet
  
• Finansdepartementets tilsynelatende tannløse oppfølging av oljefondet gir trolig Norges Bank god grunn til å tro at de vil slippe unna med underrapportering av risiko uten alt for mye bråk

Det er som sagt umulig for en utenforstående å vite om oljefondet bevisst underrapporterer risiko eller ikke. Det er imidlertid, etter min mening, mye som taler for at Norges Bank ikke er helt objektive i sin beregning og rapportering av forventet relativ volatilitet.

Hvis Finansdepartementet ikke har tatt helt ferie ennå, burde de be om at Norges Bank følger retningslinjene som er lagt og heller overskyter enn underskyter når relativ risiko skal estimeres. Videre burde de be om en redegjørelse fra Norges Bank om det er gjort noen endringer det siste året i modellene som banken benytter til å estimere risiko.

Gitt Norges Banks tvilsomme historie ift rapportering og Finansdepartementets tilsynelatende tannløse oppfølging, holder jeg dessverre ikke pusten i vente på noen snarlig bedring.

Oljefondet taper 7 mrd kroner til på aktiv forvaltning

Norges Bank, som forvalter oljefondet på vegne av nasjonen, presenterte i går tall for første kvartal 2009. Kvartalsrapporten kan leses her. Tallene var, dessverre, begredelige. Denne artikkelen til DN.no gir et godt overblikk.

Her er et par kommentarer til resultatene:

• Norges Bank oppgir ikke i rapporten hvor stort mertapet ift indeks er i kroner, men Slyngstad opplyste om at 0,35% mindreavkastning er ca 6 mrd kroner. Når jeg i overskriften av dette blogginnlegget skriver 7 mrd kroner, er det fordi jeg insisterer på å ta med forvaltningskostnadene (hvilket Slyngstad elegant ikke gjør). Forvaltningskostnadene var i Q1 på rekordhøye 858 millioner kroner. Totaltapet ift indeks er således ca 7 mrd kroner.
• Oljefondet har levert mindreavkastning i seks av de syv siste kvartaler (ref figur 2-3 i kvartalsrapporten).
• Det akkumulerte tapet til oljefondet siden oppstart er nå på ca 81 milliarder kroner (64 mrd NOK ved utgangen av 2008, 6 mrd i Q1-09, samt akkumulerte kostnader på til sammen ca 11 mrd kroner)
• Jeg legger også merke til at det har vært en kraftig nedgang i risikomålet forventet relativ volatilitet (ref figur 5-4 i kvartalsrapporten), men ingen nedgang i faktisk relativ volatilitet. Dette kan vitne om kreativ modellering av risiko fra Norges Banks side.
• Jeg noterer og at forvaltningskostnadene når nye historiske høyder. Forvaltningskostnadene var i Q1 hele 858 MNOK kroner, mot 478 MNOK i samme kvartal i fjor, en 79% økning. Hovedforskjellen mellom første kvartal i fjor og første kvartal i år er avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere som var på hele 415 MNOK i Q1-09, mot 75 MNOK i Q1-08. Oljefondet er åpenbart svært god butikk for de mange eksterne forvalterne.
• Og helt til slutt et lite hjertesukk: oljefondet rapporterer fremdeles avkastning før kostnader. Jeg skjønner ikke at de ikke får mer kjeft av ansvarlige politikere og journalister for dette.

Oljefondets begredelige resultater er skikkelig leit. Det som imidlertid gjør det hele tragisk er at forskning viser at den aktive forvaltningen oljefondet bedriver ikke lønner seg. Forskning og uavhengige eksperter er samstemte om at passiv indeksforvaltning er det beste alternativet for oljefondet. Allikevel har ansvarlige politikere og byråkrater, og ikke minst Norges Bank, tillatt eksperimenter med aktiv forvaltning. Når nå oljefondets egne resultater viser at Norges Bank ikke er noe forskjellig fra andre forvaltere (som heller ikke har magiske evner og heller ikke klarer å levere meravkastning over tid), så burde det være ganske klart at det eneste riktige er å innstille den aktive forvaltningen.

Finansdepartementet har nå en gyllen mulighet til å vise at det er de som er den formelle eieren til fondet. Dette kan de klart og tydelig vise ved å sette den aktive forvaltningen på hold inntil den varslede gjennomgangen av denne forvaltningen er klar våren 2010. Jeg er redd de ikke tør.

Bankenes sikringsfond svir av milliard på aktiv forvaltning

Norske medier meldte for en knapp måned siden om rekordtap i Bankenes sikringsfond. I avisartiklene sto det at fondet tapte 1,855 milliarder kroner. Det som ikke kom frem var at over halvparten av dette tapet skyldtes den aktive forvaltningen i fondet (kan godt hende det er noen artikler jeg ikke har lest som har skrevet om dette, om noen vet om dette er tilfellet, så pls gi beskjed). Ifølge fondets årsrapport leverte forvalterne en avkastning som var 5,7 prosent, eller 967 millioner kroner, lavere enn indeksen fondet måles mot.

Noe, eller mye, har gått galt i den aktive forvaltningen. De interne forvalterne leverte en mindreavkastning på hele 8,9% ifølge årsrapporten. De eksterne tapte "bare" 2,1% i forhold til indeksen. Mer detaljer finnes på side 34 og utover i årsrapporten som er tilgjengelig her.

For å drive med aktiv forvaltning må man tro at man er flinkere enn markedet. Man må tro at man er bedre enn de andre forvalterne og investorene som opererer i verdens verdipapirmarkeder. Tror man på aktiv forvaltning tror man likeledes at det finnes forvaltere der ute som er dummere enn gjennomsnittet. Markedet har nå felt en veldig klar dom over forvalterne i Bankenes sikringsfond: de er dummere enn de fleste andre forvaltere der ute. Ikke bare litt dummere, men faktisk langt dummere. De smarte forvalterne (gitt at man tror på aktiv forvaltning), som har tjent den milliarden sikringsfondet har tapt, ler nok hele veien til banken over de dumme forvalterne i Bankenes sikringsfond.

En ting er å være dum forvalter. En annen ting er å ønske å fortsette å være en dum forvalter. Hadde Bankenes sikringsfond hatt bare et lite snev av selvinnsikt, så hadde de vært oppegående nok til å skjønne at dette med aktiv forvaltning er noe de ikke er dyktige nok til å drive med. De hadde kastet inn håndkledet og takket for seg. Men nei, den gang ei; av årsrapporten fremgår det at Bankenes sikringsfond ønsker å fortsette med den aktive forvaltningen i 2009.

Overmot? Ja. Tåpelig? Ja. Lite intelligent? Ja.

Det er bankene i landet her som eier fondet og som må dekke tapene. At bankene ønsker å la fondet fortsette med den aktive forvaltningen som har ført til at de må spytte inn en milliard ekstra i fondet har jeg vanskelig for å forstå. Etter å ha lest avisene de siste månedene, skulle en tro at bankene har nok risiko i sine balanser til å tillate at Bankenes sikringsfond spekulerer med deres midler.

Jeg tipper uansett forvalterne og styret i sikringsfondet er lettet over all oppmerksomheten skandalen rundt oljefondet og ikke minst Aker-affæren har fått. Med medias søkelys på disse sakene, har sikringsfondet sluppet billig unna sitt eget milliardtap.

Innspill ifm høring på Stortinget om oljefondet

Stortingets finanskomité avholder i dag en høring om oljefondet. I forbindelse med denne høringen har undertegnede sendt komiteen noen innspill som kan leses her.