Norges Bank nekter å svare på lang rekke kritiske spørsmål

Som omtalt i denne bloggposten har jeg sendt en rekke skriftlige spørsmål til Norges Bank om deres årsrapport. Grunnen til de mange spørsmålene er selvfølgelig en del nysgjerrighet, men også at Norges Banks og oljefondet ikke følger noen standard regnskapsregler. Egne regler, kombinert med stadige endringer i innholdet i oljefondets rapporter gjør det vanskelig for utenforstående å bli kloke på hvordan ståa egentlig er i et av verdens aller største fond.

Norges Bank mener nå de har svart på nok spørsmål fra undertegnede. Etter å ha brukt én og en halv måned på å svare på fire spørsmål har nå kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie sendt en mail hvor det heter:

"Selv etter at vi har svart på en rekke av dine spørsmål de siste månedene, er det fremdeles mange du ikke har fått svar på. Av ressurshensyn har vi dessverre ikke anledning til å besvare flere i denne omgang."

Spørsmålene Norges Bank nekter å svare på er blant annet hva som har blitt utbetalt av ytelser til ledende ansatte, om hovedstyret i Norges Bank har godkjent årsrapporten og hvor i GIPS-rapporten informasjon om derivater og belåning er beskrevet (dette er et krav å ha med i GIPS-rapporter, men Norges Bank følger igjen egne stier og unnlater å beskrive dette i GIPS-rapporten).

Hva kan man så konkludere på bakgrunn av dette? Det viktigste er kanskje at oljefondets regnskap og rapport for 2009 aldri ville blitt godkjent om oljefondet hadde måttet følge samme regnskapsregler som børsnoterte selskaper. Videre er det grunn til å tro at det er ikke ubetydelig usikkerhet knyttet til de rapporterte resultatene på grunn av mange illikvide eiendeler i fondets balanse. At oljefondet har skapt en årlig meravkastning etter kostnader på 0,15% er med andre ord langt fra sikkert. Det virkelige tallet kan like godt være 0,10%.

Sist, men ikke minst, selv med et budsjett på over tre milliarder kroner, hevder Norges Bank de ikke har ressurser til å svare på det som strengt tatt burde være relativt enkle spørsmål. I realiteten handler det naturligvis ikke om ressurser, men om at Norges Bank ikke ønsker å offentliggjøre en hel masse detaljer som ville stilt de i et dårlig lys.

Finansminister Sigbjørn Johnsen burde ikke la Norges Bank holde på slik. Det svekker troverdigheten til forvaltningen av oljefondet.

Norges Bank svarer på spørsmål om belåning - sov Knut Kjær?

Etter over én og en halv måned har Norges Bank endelig svart på spørsmålet jeg har sendt de om hvordan de definerer brutto og netto belåning, samt hvor høye disse parametrene var på det meste i 2007 (se spørsmål 4 i denne bloggposten). Øystein Sjølie i Norges Bank skriver i en mail:

"Netto belåning viser differansen mellom eiendelene i balansen til SPUs totale portefølje og innskutt kapital i porteføljen. Brutto belåning er absolutt markedsverdi av samtlige posisjoner NBIM har tatt utover plassering av innskutt kapital.

Følgende eksempel kan være instruktivt: Dersom innskutt kapital på 100 millioner kroner plasseres i indeks, det kjøpes ytterligere 20 millioner mot lån i engemarkedet og selges 10 millioner short vil netto belåning være 10 millioner og brutto belåning være 30 millioner kroner.

Maksimal brutto belåning på månedsbasis i 2007 var på 90,2 prosent, mens maksimal netto belåning var 19,0 prosent. Vi oppgir ikke månedlige tall for fondets størrelse."

Jeg er ingen ekspert, men definisjonene virker standard etter hva jeg kan se. Og selv om makstallene for belåningen i 2007 mer eller mindre var mulig å lese ut fra en graf i 2009-rapporten til fondet, så er det ganske rystende å se tallene svart på hvitt.

90% brutto belåning tilsvarer ca 1800 milliarder kroner, da fondet mot slutten av 2007 var ca 2000 milliarder kroner stort. 19% netto belåning betyr at fondet at fondet i realiteten hadde lånt ca 380 milliarder kroner for å spekulere på verdens finansmarkeder. Å spekulere med 2000 milliarder var åpenbart ikke nok for daværende leder, Knut Kjær. Mye vil ha mer, som de sier.

De som har lest Morgenbladets oppslag i påskeutgaven av avisen vil kjenne igjen overskriften på denne bloggposten. På Morgenbladets forside sto det: "Historien om da oljefondet tøyde reglene, tapte 633 milliarder og tok ut millionbonuser mens det norske folk sov." Artikkelen var ganske kritisk til mye av det som skjedde i fondet under Knut Kjærs ledelse (Kjær ledet fondet fra 1998 til utgangen av 2007).

I påfølgende utgave av Morgenbladet hadde Knut Kjær en kronikk (han nektet å stille opp til intervju da Morgenbladet lagde den første artikkelen) med overskriften "Da Morgenbladet sov". Kronikken begynner med: "Da Morgebladet sov, bygget Norge opp en finansforvaltning av ypperste internasjonal klasse."

Spørsmålet er imidlertid om det ikke egentlig var Knut Kjær som sov. En brutto belåning på 90% og en netto belåning på nesten 400 milliarder kroner var nok ganske langt fra det norske politikere så for seg da de ba "konservative og forsiktige" Norges Bank passe på Norges oljeformue.

Norges Bank har innsett at belåning ikke var helt comme il faut. I investeringsmadatet til Yngve Slyngstad, vedtatt etter at Kjær var ute av sjefsstolen, heter det:

"Leveraging the portfolio is not permitted beyond what is necessary to minimise transaction costs or is a natural part of normal investment management, and not in excess of 7.5% of the market value of the portfolio."

Det var tydeligvis noen som våknet opp da Kjær, muligens i søvne, left the building.

Norges Bank: - Joda, vi trikset med tallene

Sitatet i overskriften er selvfølgelig ikke fra Norges Bank selv. Banken har imidlertid sendt svar på ytterligere ett av mine spørsmål om den siste årsrapporten til Norges Bank. Svaret Norges Bank har sendt koker imidlertid, etter min mening, ned til mer eller mindre det samme som står i overskriften. Norges Bank innrømmer å ha endret måten de beregner faktisk relativ volatilitet på. Dette har de ikke funnet nødvendig å informere om i rapporten og den nye beregningsmetoden medfører, "tilfeldigvis", at den rapporterte tallserien ser bedre ut for Norges Bank. Hva kan man kalle dette? Triksing med de rapporterte tallene etter min mening.

Spørsmål og svar finnes i denne bloggposten, se "Spørsmål 8".

Et par (ikke)-svar fra Norges Bank

Norges Bank har nå svart på et par av spørsmålene jeg har sendt de per mail. Norges Bank skriver blant annet at visesentralbanksjef og nestleder i oljefondets styre (hovedstyret i Norges Bank) nå er klar over at oljefondet faktisk er belånt. Videre ønsker banken ikke å gi noe intervall for usikkerheten i den virkelige verdien til en portefølje med verdipapirer verdsatt til 500 milliarder kroner i oljefondets balanse.

Jeg har limt inn Norges Banks svar i de opprinnelige bloggpostene som finnes henholdsvis her og her.

Norges Bank nekter å offentliggjøre lønn og bonuser til ledergruppen i oljefondet

Som nevnt i denne bloggposten, sendte jeg for en drøy uke siden noen spørsmål til Norges Bank angående årsrapporten til oljefondet. Ett av spørsmålene var om Norges Bank ville offentliggjøre lønns- og bonusutbetalinger til ledergruppen i fondet, slik regnskapsloven krever at store foretak gjør.

Jeg har nå fått svar fra Norges Bank, som i en mail skriver:

"Norges Bank offentliggjør lønningene i sin ledergruppe i årsberetningen for 2009. NBIM er ikke en egen juridisk enhet. All informasjon om kompensasjon her er derfor å betrakte som meroffentlighet i forhold til regnskapslovens krav. Antall ansatte var 249 ved utgangen av 2009, jf. årsrapporten side 54-55."

Som nevnt i blogginnlegget lenket til over, så har Norges Bank gått til det eksepsjonelt uvanlige skrittet å rapportere "avtalt fastlønn for 2010" i sin årsrapport for 2009. Norges Bank har altså ikke offentliggjort hva ledergruppen i oljefondet faktisk fikk utbetalt i 2009. Mailen til Norges Bank kan med andre ord leses som følger: "Nei, vi vil ikke offentliggjøre hva vi faktisk betalte til ledergruppen i oljefondet i 2009."

Begrunnelsen Norges Bank benytter er også urovekkende. Det stemmer at NBIM (avdelingen i Norges Bank som forvalter oljefondet) ikke er en egen juridisk enhet og, ifølge de slappe reglene som er fastsatt av Finansdepartementet, ikke er regnskapspliktig i henhold til regnskapsloven. For å overholde regelverket departementet har fastsatt, kunne NBIM derfor trolig ha sluppet unna med en enda tynnere rapport enn den de faktisk har levert.

Problemet er imidlertid at Norges Bank ønsker å fremstå som transparente og gir uttrykk for at de ønsker å gjøre noe mer enn det minimumskravene fastsatt av departemenetet forlanger. I noteopplysningene i regnskapet står følgende:

"Norges Bank er underlagt lov om Norges Bank og pengevesenet, og er ikke pålagt å følge norsk regnskapslovgivning. Regnskapet er likevel, med enkelte unntak, utarbeidet i samsvar med regnskapsloven 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Avvikene er i all hovedsak begrunnet ut fra sentralbankspesifikke forhold." (min utheving)

Norges Bank kan ikke på den ene siden hevde at de avlegger regnskapet i henhold til regnskapsloven og på den andre siden si at de ikke gjør det fordi de ikke er en juridisk enhet. Enten er noteopplysningen i oljefondets regnskap feil, eller så må Norges Bank faktisk finne seg i å offentliggjøre lønningene til ledergruppen i 2009.

Å konsistent følge anerkjente prinsipper i regnskap er viktig for at brukerne av regnskapet skal få tillit til at tallene som offentliggjøres faktisk er riktige. Underlige krumspring, som å offentliggjøre forventet fastlønn i kommende år, og gjemme seg bak at man ikke er lovpålagt å følge regnskapsloven, inngir svært liten tillit. Hva Norges Bank ønsker å skjule vet jeg ikke, men det må åpenbart være noe, når de er villig til å ty til denne typen midler for å unngå offentlighetens lys.

Jeg har tidligere skrevet om den skremmende mangelen på relevant kapitalforvaltningskompetanse i hovedstyret i Norges Bank. Denne saken viser at hovedstyret også har problemer med å levere fra seg et skikkelig regnskap. Vi får krysse fingrene og håpe at kompetansen er bedre når det gjelder pengepolitikk og rentesetting.

Visesentralbanksjefen hevder oljefondet ikke er belånt. Bommer med 100 milliarder (OPPDATERT)

Jeg har nå fått svar fra Norges Bank på spørsmål sendt til Jan Qvigstad om hans uttalelse om at oljefondet ikke er belånt. Svaret er limt inn nederst i bloggposten.

Jeg har tidligere kommentert mangelen på relevant kapitalforvaltningskompetanse i hovedstyret i Norges Bank. Visesentralbanksjef Jan Qvigstad, som også er nestleder i hovedstyret, avdekket i dag i et foredrag han holdt på BI at han virkelig ikke har helt kontroll på oljefondets gjøren og laden.

Qvigstad hevdet i foredraget at "oljefondet har ganske stor grad av risikokapasitet fordi vi ikke er belånt". Hvor Qvigstad har fått ideen om at oljefondet ikke er belånt fra, vet jeg ikke. Han kan åpenbart ikke ha tatt seg tid til å lese fondets årsrapport (side 33), som gir et ganske annet bilde:

Som figuren viser, har oljefondet til tider hatt en svært høy grad av belåning. Norges Bank har fremdeles ikke svart på spørsmål om hvordan brutto og netto belåning beregnes, men netto belåning har på det meste trolig vært over 400 milliarder kroner. Brutto belåning har på det meste trolig vært ca 2 000 milliarder kroner. Ved utgangen av 2009 var brutto og netto belåning "bare" rundt ca 100 milliarder kroner. Uansett: oljefondet har vært, og er, belånt.

Qvigstads uttalelse kan ses 27 minutter og 15 sekunder inn i opptaket av foredraget som finnes her.

Jeg har forøvrig sendt mail til Qvigstad og spurt hvordan hans uttalelse henger sammen med figuren over. Svar postes her når (hvis?) det kommer. Jeg venter forøvrig fremdeles på svar på spørsmål tidligere stilt til Norges Bank.

Svar fra Norges Bank

Jeg har nå fått svar på mailen jeg sendte til Jan Qvigstad. Norges Banks sier, via kommunikasjonsmedarbeider Øystein Sjølie:

"Visesentralbanksjefens bemerkning om at fondet ikke er belånt må henføres til at han sammenlignet SPU med andre investorer. SPU kan være langsiktig, blant annet fordi fondets kortsiktige forpliktelser er så beskjedne i forhold til størrelsen på fondet. Som du sikkert er klar over, er det mange andre investorer som har betydelig større kortsiktige forpliktelser, noe som kan påvirke investeringsmulighetene deres negativt. Som du ganske riktig påpeker, er SPU belånt, men omfanget er svært beskjedent. Som de fremgår av figuren, var netto belåning på under 5 prosent av fondskapitalen ved utgangen av 2009. Qvigstad er klar over dette forholdet.

Mvh
Øystein Sjølie"

Formuleringen "Qvigstad er klar over dette forholdet" får meg til å tro at han nå er, men ikke var, klar over dette forholdet. Qvigstad er nestleder i styret som har ansvaret for et av verdens største fond. Som tidligere påpekt, er jeg dessverre ikke overbevist om at forvaltningen av fondet er i de beste hender.

Oppdatert: Spørsmål til Norges Bank (4 besvart, 4 ubesvart)

Oppdatering: jeg har nå fått svar fra Norges Bank på spørsmål 1, 2, 4 og 8 under.

Jeg kommenterte i en bloggpost på søndag oljefondets resultater for 2009. Jeg har nå sett litt nærmere på rapporten og det har gitt opphav til noen spørsmål jeg har oversendt Norges Bank i en mail. Følgende spørsmål er stilt til banken:

Spørsmål 1: I note 0 om regnskapsprinsipper i årsrapporten (side74) står det at regnskapet er utarbeidet i henhold til regnskapsloven, med noen unntak primært knyttet til sentralbankspesifikke forhold. En gjennomgang av regnskapslovens notekrav til store foretak viser imidlertid at disse ikke følges også innen områder som vanskelig kan klassifiseres som sentralbankspesifikke. Blant annet er ikke regnskapsloven krav til informasjon om følgende oppfylt:

• Lønnskostnader (§7-11)
• Antall ansatte (§7-30)
• Ytelser til ledende personer (§7-31)
• Ytelser til ledende personer i store foretak (7-31b)

Antall ansatte i Norges Banks kapitalforvaltningsdivisjon og kompensasjon til disse kan vanskelig anses som sentralbankspesifikke forhold. Kan Norges Bank, i henhold til regnskapsloven og egne regnskapsprinsipper, offentliggjøre disse noteopplysningene?

Kommentar: Ingen kommentar er vel egentlig nødvendig her. Som tidligere nevnt er oljefondets rapportering på dette området en parodi. Norges Bank er ikke underlagt regnskapsloven, men når de hevder å følge prinsippene i denne loven, så må de også offentliggjøre skikkelig informasjon om kompensasjon til ledende ansatte. Jeg tipper ordentlig rapportering på dette området er egnet til å skape overskrifter, og at det er derfor Norges Bank virkelig drar beina etter seg på dette området.

Svar fra Norges Bank: Norges Banks (ikke)-svar på dette spørsmålet er gjengitt og kommentert i dette blogginnlegget.

Spørsmål 2: I note 9 på (side 84) i årsrapporten angis en range for verdien til investeringer som er klassifisert i verdsettelseskategori 3 ("Modellpriser med større usikkerhet rundt fastsettelsen av virkelig verdi"). Kan Norges Bank offentliggjøre en tilsvarende range for verdien til investeringer klassifisert i verdsettelseskategori 2 ("Modellprising med observerbare datapunkter")?

Kommentar: Ved utgangen av 2009 hadde oljefondet investeringer for over 550 milliarder kroner som var verdsatt med andre metoder enn markedspris. Disse investeringene er delt opp i to kategorier: kategori 2 hvor det er noe usikkerhet knyttet til virkelig verdi, og kategori 3 hvor det er større usikkerhet knyttet til virkelig verdi. Det er positivt at Norges Bank nå for første gang har angitt en range for den virkelige verdien av investeringene i kategori 3. (Jeg noterer forøvrig, med en smule tilfredshet, at dette er i tråd med forslag fremmet i denne høringsuttalelse fra undertegnede. Det relevante avsnittet er midt på side 3 i uttalelsen.)

Det er imidlertid "bare" investeringer for omlag 30 milliarder i kategori 3. Investeringer til en estimert verdi på over 500 milliarder kroner er imidlertid klassifisert som kategori 2. Usikkerheten i denne kategorien er følgelig minst like interessant som usikkerheten knyttet til kategori 3.

Svar fra Norges Bank:

"Du spør om vi vil offentliggjøre et intervall for kategori 2 i note 9 til årsrapporten for 2009.

Vårt svar er at vi ikke har hatt behov for å lage noe slikt intervall. Prisingen på papirene i denne kategorien er langt sikrere enn på papirene i kategori 3. I tillegg er diversifiseringseffekten større. Total usikkerhet for verdien i denne kategorien blir dermed relativt liten.

Øystein Sjølie
Communication Advisor
NBIM"

Kommentar: I årsrapporten anslår Norges Bank usikkerheten i prisingen av verdipapirene i kategori 3 til ca 10%. På bakgrunn av dette og noe reduksjon i den totale usikkerheten på grunn av diversifisering, anslår Norges Bank i årsrapporten at usikkerheten knyttet til prisingen av verdipapirene i kategori 3 er 2-3 milliarder kroner. Hvis vi antar at usikkerheten i kategori 2 er 3% (under en tredjedel av usikkerheten i kategori 3) og at diversifiseringshensyn gjør at denne usikkerheten reduseres til 2% når en ser på alle verdipapirene i kategori 2 samlet, er den totale usikkerheten i verdien av papirene i kategori 2 ca 10 milliarder kroner. Totalt er følgelig usikkerheten i prisingen av verdipapirene i kategori 2 og 3 ca 12 milliarder kroner. Den samlede meravkastningen Norges Bank har oppnådd i den aktive forvaltningen siden 1998 er 9 milliarder kroner (etter kostnader). Usikkerheten rundt den virkelige verdien til verdipapirene i oljefondets portefølje er altså større enn den samlede meravkastningen.

Når Stortinget skal behandle stortingsmeldingen om forvaltningen av oljefondet, så bør de være klar over at det er en ikke ubetydelig usikkerhet knyttet til den virkelige verdien av fondets eiendeler. Følgelig er det også en betydelig usikkerhet knyttet til Finansdepartementets påstand om at Norges Bank har generert en meravkastning på tilsammen 22 milliarder kroner (før kostnader på 13 mrd kroner). Trolig kunne den målte meravkastning vært null, om Norges Bank hadde vært noe mer konservative i sine verdivurderingsestimater.

Spørsmål 3: Er årsrapporten godkjent av hovedstyret i Norges Bank?

Kommentar: Jeg har ikke tidligere lagt merke til dette, men årsrapporten til oljefondet er kun signert av Slyngstad og Gjedrem, og ikke resten av hovedstyret i Norges Bank. Det vanlige, iallfall i aksjeselskaper, er at det er et samlet styre som avgir årsrapporten. Folketrygdfondets årsrapport er underskrevet av styret. Det er kanskje ingenting unaturlig i at hovedstyret ikke har signert rapporten, men det er uansett interessant å vite de har godkjent rapporten.

Spørsmål 4: Figur 7-4 i årsrapporten viser "Gross leverage" og "Net leverage". Hvordan defineres henholdsvis gross og net leverage? Og hvor mye var henholdsvis gross og net leverage målt i kroner på det meste i 2007?

Kommentar: Det er vanskelig å forstå hvor drøy belåningen i oljefondet har vært uten å vite hvordan Norges Bank har definert brutto og netto belåning.

Svar fra Norges Bank: jeg har limt inn Norges Banks svar på dette spørsmålet i en egen bloggpost som finnes her.

Spørsmål 5: Figur 9-4 i årsrapporten viser overlapp mellom den faktiske aksjeporteføljen og referanseindeksen for perioden 2004-09. Presentasjonen (side 27) holdt på pressekonferansen inneholdt en tilsvarende figur for både aksje og obligasjonsporteføljen, men for en kortere tidsperiode (2008-09). Kan Norges Bank offentliggjøre en tilsvarende graf for obligasjonsporteføljen for tidsperioden 2004-09?

Kommentar: Overlappen i obligasjonsporteføljen var lav i begynnelsen av 2008 og har deretter steget. Var overlappen enda mindre i årene før?

Spørsmål 6: En tabell på side 57 i årsrapporten angir "avtalt fastlønn for ledergruppen i NBIM for 2010". Kan Norges Bank offentliggjøre hva som faktisk ble utbetalt i samlet kompensasjon (fastlønn, bonuser, andre ytelser, osv) for ledergruppen i 2009?

Kommentar: Jeg kan ikke skjønne hvorfor Norges Bank ønsker å være banebrytende innenfor rapportering om kompensasjon og rapportere fremtidig kompensasjon. Det som hører hjemme i en årsrapport for 2009 er selvfølgelig kompensasjonen utbetalt i 2009.

Spørsmål 7: Tabell 9-1 i årsrapporten viser den faktiske obligasjonsporteføljen fordelt på kredittvurdering. Har Norges Bank tilgjengelig en tilsvarende tabell for referanseindeksen?

Kommentar: En slik oversikt vil gjøre det mulig å se om oljefondet systematisk har en renteportefølje med en anderledes kredittverdighet enn referanseporteføljen.

Spørsmål 8: Figur 9-2 i årsrapporten viser faktisk og forventet relativ volatilitet. En tilsvarende figur ble publisert i kvartalsrapporten for 1. kvartal 2009 (figur 5-4). Mens figuren fra 1. kvartalsrapporten 2009 viser at faktisk relativ volatilitet i Q1-09 lå relativt stabilt på ca 185 basispunkter, viser den samme figuren i årsrapporten et kraftig fall i den samme periode. Kan Norges Bank forklare hvorfor de to figurene, som begge viser faktisk relativ volatilitet for Q1-2009, ikke virker å rapportere like tall for dette kvartalet?

Kommentar: Er det bare meg, eller virker disse to grafene å angi forskjellig faktisk relativ volatilitet rundt første kvartal 2009? Jeg oppfordrer alle lesere til å studere de to grafene nøye rundt og gi beskjed om det bare er jeg som synes det er noe som ikke stemmer i de to grafene. For å hjelpe interesserte lesere med dette har jeg klippet ut de to figurene og limt de inn i en pdf-fil som kan lastes ned her.

Svar fra Norges Bank:

"Tallserien for faktisk relativ volatilitet bak figur 9-2 i årsrapporten for 2009 er beregnet med to metoder. En metode frem til og med 2008, en annen metode fra og med 2009, der vi benytter hyppigere frekvens på måltallet som gir bedre samsvar med forutsetningene for målingen av den forventede relative volatilitetsberegningen. I figur 5-4 i rapporten for 1. kvartal 2009, som omfattet tall til og med 1. kvartal i fjor, ble imidlertid den gamle metoden benyttet for hele perioden. Tallene for 1. kvartal i fjor er derfor forskjellige i de to figurene.

Mvh

Øystein Sjølie
Communication Advisor
NBIM"

Kommentar: I mailen innrømmer Norges Bank at de endret beregningsmetoden for den faktiske relative volatiliteten, uten å informere om det i rapporten. Samtidig vet vi at endringen fikk den rapporterte tidsserien til å se bedre ut for Norges Bank. Endring av beregningsmetode som ikke opplyses om og som får tallene til å se bedre ut? Det kaller jeg triksing med rapporteringen.

Finansdepartementet virker informert om at Norges Bank mer eller mindre regelmessig trikser med tallene Norges Bank rapporterer for oljefondet. I de nye reglene departementet har foreslått, som egentlig skulle gjeldt fra 1. januar 2010, heter det:

"§7-1.(4) Dersom strukturen i rapporteringsmåten for avkastning og risiko endres, skal det gis opplysninger om eventuelle effekter av dette. Det skal utarbeides proformatall i henhold til tidligere rapporteringsmåte i de påfølgende [fire] kvartalene."

At departementet tillater Norges Bank å fortsette med triksingen før de nye reglene er på plass, er, etter min mening, imidlertid forbausende. At Finansdepartementet ikke gjør noen imponerende jobb som eier av oljefondet er imidlertid ikke noe overraskende.

Innføring av regnskapsstandarden IFRS (som forhåpentligvis vil gjelde fra og med neste år for oljefondet) vil forhåpentligvis sørge for at det fra og med neste år går an å stole på regnskapene til oljefondet. Per idag er det dessverre, etter min mening, imidlertid så mye merkelig med regnskapene Norges Bank leverer om oljefondet at det meste av det de leverer må tas med en klype salt.

Ytterligere svar fra Norges Bank vil bli publisert når de kommer.