Jeg kommenterte i en bloggpost på søndag oljefondets resultater for 2009. Jeg har nå sett litt nærmere på rapporten og det har gitt opphav til noen spørsmål jeg har oversendt Norges Bank i en mail. Følgende spørsmål er stilt til banken:
Spørsmål 1: I note 0 om regnskapsprinsipper i årsrapporten (side74) står det at regnskapet er utarbeidet i henhold til regnskapsloven, med noen unntak primært knyttet til sentralbankspesifikke forhold. En gjennomgang av regnskapslovens notekrav til store foretak viser imidlertid at disse ikke følges også innen områder som vanskelig kan klassifiseres som sentralbankspesifikke. Blant annet er ikke regnskapsloven krav til informasjon om følgende oppfylt:
- Lønnskostnader (§7-11)
- Antall ansatte (§7-30)
- Ytelser til ledende personer (§7-31)
- Ytelser til ledende personer i store foretak (7-31b)
Antall ansatte i Norges Banks kapitalforvaltningsdivisjon og kompensasjon til disse kan vanskelig anses som sentralbankspesifikke forhold. Kan Norges Bank, i henhold til regnskapsloven og egne regnskapsprinsipper, offentliggjøre disse noteopplysningene?
Kommentar: Ingen kommentar er vel egentlig nødvendig her. Som tidligere nevnt er oljefondets rapportering på dette området en parodi. Norges Bank er ikke underlagt regnskapsloven, men når de hevder å følge prinsippene i denne loven, så må de også offentliggjøre skikkelig informasjon om kompensasjon til ledende ansatte. Jeg tipper ordentlig rapportering på dette området er egnet til å skape overskrifter, og at det er derfor Norges Bank virkelig drar beina etter seg på dette området.
Svar fra Norges Bank: Norges Banks (ikke)-svar på dette spørsmålet er gjengitt og kommentert i dette blogginnlegget.
Spørsmål 2: I note 9 på (side 84) i årsrapporten angis en range for verdien til investeringer som er klassifisert i verdsettelseskategori 3 ("Modellpriser med større usikkerhet rundt fastsettelsen av virkelig verdi"). Kan Norges Bank offentliggjøre en tilsvarende range for verdien til investeringer klassifisert i verdsettelseskategori 2 ("Modellprising med observerbare datapunkter")?
Kommentar: Ved utgangen av 2009 hadde oljefondet investeringer for over 550 milliarder kroner som var verdsatt med andre metoder enn markedspris. Disse investeringene er delt opp i to kategorier: kategori 2 hvor det er noe usikkerhet knyttet til virkelig verdi, og kategori 3 hvor det er større usikkerhet knyttet til virkelig verdi. Det er positivt at Norges Bank nå for første gang har angitt en range for den virkelige verdien av investeringene i kategori 3. (Jeg noterer forøvrig, med en smule tilfredshet, at dette er i tråd med forslag fremmet i denne høringsuttalelse fra undertegnede. Det relevante avsnittet er midt på side 3 i uttalelsen.)
Det er imidlertid "bare" investeringer for omlag 30 milliarder i kategori 3. Investeringer til en estimert verdi på over 500 milliarder kroner er imidlertid klassifisert som kategori 2. Usikkerheten i denne kategorien er følgelig minst like interessant som usikkerheten knyttet til kategori 3.
Svar fra Norges Bank:
"Du spør om vi vil offentliggjøre et intervall for kategori 2 i note 9 til årsrapporten for 2009.
Vårt svar er at vi ikke har hatt behov for å lage noe slikt intervall. Prisingen på papirene i denne kategorien er langt sikrere enn på papirene i kategori 3. I tillegg er diversifiseringseffekten større. Total usikkerhet for verdien i denne kategorien blir dermed relativt liten.
Øystein Sjølie
Communication Advisor
NBIM"
Kommentar: I årsrapporten anslår Norges Bank usikkerheten i prisingen av verdipapirene i kategori 3 til ca 10%. På bakgrunn av dette og noe reduksjon i den totale usikkerheten på grunn av diversifisering, anslår Norges Bank i årsrapporten at usikkerheten knyttet til prisingen av verdipapirene i kategori 3 er 2-3 milliarder kroner. Hvis vi antar at usikkerheten i kategori 2 er 3% (under en tredjedel av usikkerheten i kategori 3) og at diversifiseringshensyn gjør at denne usikkerheten reduseres til 2% når en ser på alle verdipapirene i kategori 2 samlet, er den totale usikkerheten i verdien av papirene i kategori 2 ca 10 milliarder kroner. Totalt er følgelig usikkerheten i prisingen av verdipapirene i kategori 2 og 3 ca 12 milliarder kroner. Den samlede meravkastningen Norges Bank har oppnådd i den aktive forvaltningen siden 1998 er 9 milliarder kroner (etter kostnader). Usikkerheten rundt den virkelige verdien til verdipapirene i oljefondets portefølje er altså større enn den samlede meravkastningen.
Når Stortinget skal behandle stortingsmeldingen om forvaltningen av oljefondet, så bør de være klar over at det er en ikke ubetydelig usikkerhet knyttet til den virkelige verdien av fondets eiendeler. Følgelig er det også en betydelig usikkerhet knyttet til Finansdepartementets påstand om at Norges Bank har generert en meravkastning på tilsammen 22 milliarder kroner (før kostnader på 13 mrd kroner). Trolig kunne den målte meravkastning vært null, om Norges Bank hadde vært noe mer konservative i sine verdivurderingsestimater.
Spørsmål 3: Er årsrapporten godkjent av hovedstyret i Norges Bank?
Kommentar: Jeg har ikke tidligere lagt merke til dette, men årsrapporten til oljefondet er kun signert av Slyngstad og Gjedrem, og ikke resten av hovedstyret i Norges Bank. Det vanlige, iallfall i aksjeselskaper, er at det er et samlet styre som avgir årsrapporten. Folketrygdfondets årsrapport er underskrevet av styret. Det er kanskje ingenting unaturlig i at hovedstyret ikke har signert rapporten, men det er uansett interessant å vite de har godkjent rapporten.
Spørsmål 4: Figur 7-4 i årsrapporten viser "Gross leverage" og "Net leverage". Hvordan defineres henholdsvis gross og net leverage? Og hvor mye var henholdsvis gross og net leverage målt i kroner på det meste i 2007?
Kommentar: Det er vanskelig å forstå hvor drøy belåningen i oljefondet har vært uten å vite hvordan Norges Bank har definert brutto og netto belåning.
Svar fra Norges Bank: jeg har limt inn Norges Banks svar på dette spørsmålet i en egen bloggpost som finnes her.
Spørsmål 5: Figur 9-4 i årsrapporten viser overlapp mellom den faktiske aksjeporteføljen og referanseindeksen for perioden 2004-09. Presentasjonen (side 27) holdt på pressekonferansen inneholdt en tilsvarende figur for både aksje og obligasjonsporteføljen, men for en kortere tidsperiode (2008-09). Kan Norges Bank offentliggjøre en tilsvarende graf for obligasjonsporteføljen for tidsperioden 2004-09?
Kommentar: Overlappen i obligasjonsporteføljen var lav i begynnelsen av 2008 og har deretter steget. Var overlappen enda mindre i årene før?
Spørsmål 6: En tabell på side 57 i årsrapporten angir "avtalt fastlønn for ledergruppen i NBIM for 2010". Kan Norges Bank offentliggjøre hva som faktisk ble utbetalt i samlet kompensasjon (fastlønn, bonuser, andre ytelser, osv) for ledergruppen i 2009?
Kommentar: Jeg kan ikke skjønne hvorfor Norges Bank ønsker å være banebrytende innenfor rapportering om kompensasjon og rapportere fremtidig kompensasjon. Det som hører hjemme i en årsrapport for 2009 er selvfølgelig kompensasjonen utbetalt i 2009.
Spørsmål 7: Tabell 9-1 i årsrapporten viser den faktiske obligasjonsporteføljen fordelt på kredittvurdering. Har Norges Bank tilgjengelig en tilsvarende tabell for referanseindeksen?
Kommentar: En slik oversikt vil gjøre det mulig å se om oljefondet systematisk har en renteportefølje med en anderledes kredittverdighet enn referanseporteføljen.
Spørsmål 8: Figur 9-2 i årsrapporten viser faktisk og forventet relativ volatilitet. En tilsvarende figur ble publisert i kvartalsrapporten for 1. kvartal 2009 (figur 5-4). Mens figuren fra 1. kvartalsrapporten 2009 viser at faktisk relativ volatilitet i Q1-09 lå relativt stabilt på ca 185 basispunkter, viser den samme figuren i årsrapporten et kraftig fall i den samme periode. Kan Norges Bank forklare hvorfor de to figurene, som begge viser faktisk relativ volatilitet for Q1-2009, ikke virker å rapportere like tall for dette kvartalet?
Kommentar: Er det bare meg, eller virker disse to grafene å angi forskjellig faktisk relativ volatilitet rundt første kvartal 2009? Jeg oppfordrer alle lesere til å studere de to grafene nøye rundt og gi beskjed om det bare er jeg som synes det er noe som ikke stemmer i de to grafene. For å hjelpe interesserte lesere med dette har jeg klippet ut de to figurene og limt de inn i en pdf-fil som kan lastes ned her.
Svar fra Norges Bank:
"Tallserien for faktisk relativ volatilitet bak figur 9-2 i årsrapporten for 2009 er beregnet med to metoder. En metode frem til og med 2008, en annen metode fra og med 2009, der vi benytter hyppigere frekvens på måltallet som gir bedre samsvar med forutsetningene for målingen av den forventede relative volatilitetsberegningen. I figur 5-4 i rapporten for 1. kvartal 2009, som omfattet tall til og med 1. kvartal i fjor, ble imidlertid den gamle metoden benyttet for hele perioden. Tallene for 1. kvartal i fjor er derfor forskjellige i de to figurene.
Mvh
Øystein Sjølie
Communication Advisor
NBIM"
Kommentar: I mailen innrømmer Norges Bank at de endret beregningsmetoden for den faktiske relative volatiliteten, uten å informere om det i rapporten. Samtidig vet vi at endringen fikk den rapporterte tidsserien til å se bedre ut for Norges Bank. Endring av beregningsmetode som ikke opplyses om og som får tallene til å se bedre ut? Det kaller jeg triksing med rapporteringen.
Finansdepartementet virker informert om at Norges Bank mer eller mindre regelmessig trikser med tallene Norges Bank rapporterer for oljefondet. I de nye reglene departementet har foreslått, som egentlig skulle gjeldt fra 1. januar 2010, heter det:
"§7-1.(4) Dersom strukturen i rapporteringsmåten for avkastning og risiko endres, skal det gis opplysninger om eventuelle effekter av dette. Det skal utarbeides proformatall i henhold til tidligere rapporteringsmåte i de påfølgende [fire] kvartalene."
At departementet tillater Norges Bank å fortsette med triksingen før de nye reglene er på plass, er, etter min mening, imidlertid forbausende. At Finansdepartementet ikke gjør noen imponerende jobb som eier av oljefondet er imidlertid ikke noe overraskende.
Innføring av regnskapsstandarden IFRS (som forhåpentligvis vil gjelde fra og med neste år for oljefondet) vil forhåpentligvis sørge for at det fra og med neste år går an å stole på regnskapene til oljefondet. Per idag er det dessverre, etter min mening, imidlertid så mye merkelig med regnskapene Norges Bank leverer om oljefondet at det meste av det de leverer må tas med en klype salt.
Ytterligere svar fra Norges Bank vil bli publisert når de kommer.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar