Jeg har tidligere skrevet om Statens pensjonsfond Norge (SPN) og deres mangel på suksess i sin aktive forvaltningen.
Fondet har nå presentert sine avkastningstall for 2009 og resultatet i den aktive forvaltningen er nedslående for norske pensjonister: SPN leverte en mindreavkastning på 2,3%, hvilket betyr et tap på ca 2 milliarder kroner (fondet er nå 117 mrd kroner stort).
Undertegnede er av den oppfatning at det er svært vanskelig for aktive forvaltere å slå indeksene de måles mot. Dette gjelder selv om fondets kostnader er små, som er tilfellet for SPN. Ideen om at delvis offentlig ansatte forvaltere som, etter finansbransjestandard, er svært underbetalte, skal være blant de få som eventuelt klarer å slå indeksen, fremstår for meg som fullstendig idiotisk. At Finansdepartementet lever i denne villfarelsen (de tillater den aktive forvaltningen) og at styret i Folketrygdfondet (som er organisasjonen som forvalter SPN) tror på dette, er skremmende.
Julenissen finnes ikke, og hvis ingen setter en stopper for denne meningsløse spekulasjonen av norske pensjonisters sparepenger, er det dessverre grunn til å forvente at Olaug Svarva og hennes kolleger vil fortsette å søle bort milliarder i årene som kommer.
PS! Folketrygdfondet har kun sendt ut en pressemelding og lagt ut noen lysark. Jeg finner fremdeles ikke årsrapporten på deres websider, hvilket, for å være ærlig, virker en smule uprofesjonelt. Vi får håpe de retter opp dette i løpet av dagen.
Statkraftbonusene skyldtes neppe dyktighet
-
*Statkrafts krafthandel gav elleve milliarder i statskassen fjor, men det
skyldtes trolig unormalt store prisforskjeller i markedet, ikke
forvalternes inn...
for ett år siden
Innlegg
6 kommentarer:
Bloggen din burde vel strengt tatt hete "The Finance Controversy" ?
Ellers interessant lesning.
Og jeg var av oppfatningen at de slo markedet i 2008 og leverte bedre avkastning enn referanseindeks.
Du kan ikke plukke ut ett år her og ett år der, uten å se helheten. Måten de opererer på vil vise seg å glanse over tid. 80 % av innbyggerene i aksjemarkedet består av kortsiktige individer som deg selv.
De bør måles mot referanseindeks ut i fra et 10 års snitt mener nå jeg.
Hei Anonym II,
jeg er enig i at å kun se på ett år kan bli misvisende, selv om det ofte er det media fokuserer på.
Av denne grunn skrev jeg derfor en tid tilbake denne blogposten:
http://larshaakon.blogspot.com/2009/09/gjennomgang-av-andre-statlige.html
som tar for seg resultatene de siste 15 år. Jeg har ikke oppdatert analysen med resultatene for andre halvår 2009. Konklusjonen vil imidlertid ikke endre seg, ettersom avkastningen til SPN i andre halvår 2009 var veldig lik referanseindeksen.
Er det ikke litt ironisk at du som jobber med å analysere mulige investeringer mener at det er fullstendig idiotisk å gjøre det?
Hei Anonym III,
du er nok ikke den første til å gjøre den observasjonen, nei. Til mitt forsvar er det vel iallfall to ting som kan innvendes:
1. Hadde jeg vært investor som skulle kjøpe analytikertjenester, så hadde jeg nok foretrukket at analytikeren hadde et nogenlunde edruelig forhold til egne evner.
2. Innen venture capital, som jeg jobber med, finnes det ingen passive investeringsalternativer. En investor som ønsker eksponering mot denne typen bedrifter, er nødt til å gå gjennom analytikere/venturefond. Årsaken til at det ikke er mulig med passive fond i denne delen av markedet er naturligvis at venture-selskaper ikke er notert på noen børs. Det finnes altså ikke noe likvid marked aksjene handles i og det finnes følgelig heller ikke noen markedspris en kan forholde seg til. Å konstruere et passivt indeksfond innen venture er følgelig vanskelig/umulig.
Men joda, jeg ser absolutt ironien.
Jeg er Anonym III... eller Trond som er mer korrekt:-)
Du har nok rett i at det ikke finnes et passivt-alternativ for VC... dersom VC er målet. Hvis målet derimot er avkastning - noe som jeg antar er relevant for de fleste investorer - er jo passiv-alternativet absolutt til stede. VC er jo middelet. Og hvis man kun trenger å ta markedspris for god fisk når selskapet er notert, kan man jo like gjerne gjøre det når man investerer i unoterte selskaper også. Argumentasjonen blant passiv-entusiaster går ofte som følger: "vi tror det kan være mulig å slå et gjennomsnitt, men ressursene som kreves for å få det til er så dyre at vinninga går opp i spinninga". Da vil vel det samme argumentet brukes i VC: "vi tror det er mulig å gjøre gode kjøp av unoterte selskaper, men det vil koste så mye å vurdere investeringen, at vi like gjerne
kan godta prisen selger forlanger".
Så lenge det noterte markedet består av mennesker, vil prisen aldri være riktig. Og så lenge prisen aldri vil være riktig, trenger man ikke nødvendigvis så mye ressurser for å utnytte det. Aktiv forvaltning lønner seg, dersom man ikke gjør det for komplisert.
Kudos til deg for å se ironien:-)
Legg inn en kommentar