onsdag 28. april 2010

Norges Bank nekter å svare på lang rekke kritiske spørsmål

Som omtalt i denne bloggposten har jeg sendt en rekke skriftlige spørsmål til Norges Bank om deres årsrapport. Grunnen til de mange spørsmålene er selvfølgelig en del nysgjerrighet, men også at Norges Banks og oljefondet ikke følger noen standard regnskapsregler. Egne regler, kombinert med stadige endringer i innholdet i oljefondets rapporter gjør det vanskelig for utenforstående å bli kloke på hvordan ståa egentlig er i et av verdens aller største fond.

Norges Bank mener nå de har svart på nok spørsmål fra undertegnede. Etter å ha brukt én og en halv måned på å svare på fire spørsmål har nå kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie sendt en mail hvor det heter:
"Selv etter at vi har svart på en rekke av dine spørsmål de siste månedene, er det fremdeles mange du ikke har fått svar på. Av ressurshensyn har vi dessverre ikke anledning til å besvare flere i denne omgang."
Spørsmålene Norges Bank nekter å svare på er blant annet hva som har blitt utbetalt av ytelser til ledende ansatte, om hovedstyret i Norges Bank har godkjent årsrapporten og hvor i GIPS-rapporten informasjon om derivater og belåning er beskrevet (dette er et krav å ha med i GIPS-rapporter, men Norges Bank følger igjen egne stier og unnlater å beskrive dette i GIPS-rapporten).

Hva kan man så konkludere på bakgrunn av dette? Det viktigste er kanskje at oljefondets regnskap og rapport for 2009 aldri ville blitt godkjent om oljefondet hadde måttet følge samme regnskapsregler som børsnoterte selskaper. Videre er det grunn til å tro at det er ikke ubetydelig usikkerhet knyttet til de rapporterte resultatene på grunn av mange illikvide eiendeler i fondets balanse. At oljefondet har skapt en årlig meravkastning etter kostnader på 0,15% er med andre ord langt fra sikkert. Det virkelige tallet kan like godt være 0,10%.

Sist, men ikke minst, selv med et budsjett på over tre milliarder kroner, hevder Norges Bank de ikke har ressurser til å svare på det som strengt tatt burde være relativt enkle spørsmål. I realiteten handler det naturligvis ikke om ressurser, men om at Norges Bank ikke ønsker å offentliggjøre en hel masse detaljer som ville stilt de i et dårlig lys.

Finansminister Sigbjørn Johnsen burde ikke la Norges Bank holde på slik. Det svekker troverdigheten til forvaltningen av oljefondet.

tirsdag 27. april 2010

Norges Bank svarer på spørsmål om belåning - sov Knut Kjær?

Etter over én og en halv måned har Norges Bank endelig svart på spørsmålet jeg har sendt de om hvordan de definerer brutto og netto belåning, samt hvor høye disse parametrene var på det meste i 2007 (se spørsmål 4 i denne bloggposten). Øystein Sjølie i Norges Bank skriver i en mail:
"Netto belåning viser differansen mellom eiendelene i balansen til SPUs totale portefølje og innskutt kapital i porteføljen. Brutto belåning er absolutt markedsverdi av samtlige posisjoner NBIM har tatt utover plassering av innskutt kapital.

Følgende eksempel kan være instruktivt: Dersom innskutt kapital på 100 millioner kroner plasseres i indeks, det kjøpes ytterligere 20 millioner mot lån i engemarkedet og selges 10 millioner short vil netto belåning være 10 millioner og brutto belåning være 30 millioner kroner.

Maksimal brutto belåning på månedsbasis i 2007 var på 90,2 prosent, mens maksimal netto belåning var 19,0 prosent. Vi oppgir ikke månedlige tall for fondets størrelse."
Jeg er ingen ekspert, men definisjonene virker standard etter hva jeg kan se. Og selv om makstallene for belåningen i 2007 mer eller mindre var mulig å lese ut fra en graf i 2009-rapporten til fondet, så er det ganske rystende å se tallene svart på hvitt.

90% brutto belåning tilsvarer ca 1800 milliarder kroner, da fondet mot slutten av 2007 var ca 2000 milliarder kroner stort. 19% netto belåning betyr at fondet at fondet i realiteten hadde lånt ca 380 milliarder kroner for å spekulere på verdens finansmarkeder. Å spekulere med 2000 milliarder var åpenbart ikke nok for daværende leder, Knut Kjær. Mye vil ha mer, som de sier.

De som har lest Morgenbladets oppslag i påskeutgaven av avisen vil kjenne igjen overskriften på denne bloggposten. På Morgenbladets forside sto det: "Historien om da oljefondet tøyde reglene, tapte 633 milliarder og tok ut millionbonuser mens det norske folk sov." Artikkelen var ganske kritisk til mye av det som skjedde i fondet under Knut Kjærs ledelse (Kjær ledet fondet fra 1998 til utgangen av 2007).

I påfølgende utgave av Morgenbladet hadde Knut Kjær en kronikk (han nektet å stille opp til intervju da Morgenbladet lagde den første artikkelen) med overskriften "Da Morgenbladet sov". Kronikken begynner med: "Da Morgebladet sov, bygget Norge opp en finansforvaltning av ypperste internasjonal klasse."

Spørsmålet er imidlertid om det ikke egentlig var Knut Kjær som sov. En brutto belåning på 90% og en netto belåning på nesten 400 milliarder kroner var nok ganske langt fra det norske politikere så for seg da de ba "konservative og forsiktige" Norges Bank passe på Norges oljeformue.

Norges Bank har innsett at belåning ikke var helt comme il faut. I investeringsmadatet til Yngve Slyngstad, vedtatt etter at Kjær var ute av sjefsstolen, heter det:
"Leveraging the portfolio is not permitted beyond what is necessary to minimise transaction costs or is a natural part of normal investment management, and not in excess of 7.5% of the market value of the portfolio."

Det var tydeligvis noen som våknet opp da Kjær, muligens i søvne, left the building.

fredag 9. april 2010

Norges Bank: - Joda, vi trikset med tallene

Sitatet i overskriften er selvfølgelig ikke fra Norges Bank selv. Banken har imidlertid sendt svar på ytterligere ett av mine spørsmål om den siste årsrapporten til Norges Bank. Svaret Norges Bank har sendt koker imidlertid, etter min mening, ned til mer eller mindre det samme som står i overskriften. Norges Bank innrømmer å ha endret måten de beregner faktisk relativ volatilitet på. Dette har de ikke funnet nødvendig å informere om i rapporten og den nye beregningsmetoden medfører, "tilfeldigvis", at den rapporterte tallserien ser bedre ut for Norges Bank. Hva kan man kalle dette? Triksing med de rapporterte tallene etter min mening.

Spørsmål og svar finnes i denne bloggposten, se "Spørsmål 8".

mandag 5. april 2010

Et par (ikke)-svar fra Norges Bank

Norges Bank har nå svart på et par av spørsmålene jeg har sendt de per mail. Norges Bank skriver blant annet at visesentralbanksjef og nestleder i oljefondets styre (hovedstyret i Norges Bank) nå er klar over at oljefondet faktisk er belånt. Videre ønsker banken ikke å gi noe intervall for usikkerheten i den virkelige verdien til en portefølje med verdipapirer verdsatt til 500 milliarder kroner i oljefondets balanse.

Jeg har limt inn Norges Banks svar i de opprinnelige bloggpostene som finnes henholdsvis her og her.