søndag 21. desember 2008

Godt sagt (eller skrevet) av Paul Krugman

Paul Krugman er en anerkjent økonom og skribent som kommer med mange interessante tanker i sin faste spalte i New York Times. Hans siste innlegg, som varmt anbefales, omhandler skandalen rundt Madoff, men inneholder også noen velrettede spark mot finansverden generelt.

Paul Krugman ble nylig tildelt Sveriges riksbanks pris i økonomisk vitenskap till Alfred Nobels minne. Merk at mange tror denne prisen er en "ordentlige" Nobel-pris og omtaler den som "Nobelprisen i økonomi". Prisen er selvfølgelig ikke noen ordentlig nobelpris, den ble ikke stiftet av Alfred Nobel, men av den svenske sentralbanken i 1968, antageligvis fordi økonomene der mente økonomer også fortjente en pris. Gamle Alfred ville nok snudd seg i graven om han visste hvilke liksom-vitenskapsmenn som hadde blitt tildelt denne liksom-nobelprisen. Mer om prisen kan leses på Wikipedia.

søndag 14. desember 2008

Tannløst av Kredittilsynet

Fredag kom utredningen "Konkurransen og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre spareprodukter" skrevet av Kredittilsynet på oppdrag av Finansdepartementet. Utredningen kan lastes ned her.

Det mest positive som kan sies om rapporten er at Tilsynet foreslår at investeringsrådgivere som mottar betaling fra andre enn kunden ikke lenger skal få lov til å kalle seg rådgivere. Tilsynet går faktisk enda lenger og foreslår videre at personer som mottar betaling fra andre enn kunden selv, feks returprovisjoner fra produsentene av verdpapirfondene som anbefales, skal påbys å kalle seg "selgere". Dette er utvilsomt skritt i riktig retning og Tilsynet skal ha ros for endelig å ha tatt tak i denne problemstillingen.

Men utredningen viser også hvor tafatte Kredittilsynet er ovenfor "investeringsrådgivningsbransjen". På den ene siden slår Tilsynet fast at hovedregelen, slik den er fastsatt gjennom Verdipapirhandelloven (eller rettere sagt den tilhørende Verdipapirforskriften til denne loven), er at verdipapirforetak i forbindelse med investeringsrådgivning kun kan motta betaling fra kunden. Dette er selvfølgelig for å hindre interessekonflikter mellom kunden og "rådgiveren". I loven finnes et unntak som sier at et foretak likevel kan motta vederlag fra andre enn kunden selv dersom følgende to kriterier er oppfylt:
  1. kunden gis skriftlig informasjon før ytelsen av tjenesten om vederlagets art og verdi
  2. vederlaget er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden og ikke vil svekke foretakets plikt til å ivareta kundens interesser på beste måte

Tilsynet slår imidlertid i utredningen fast, ganske så åpenhjertig, at "i praksis er det svært sjelden at situasjonen er slik at disse kriteriene innfris, og da er det heller ikke i tråd med loven å yte investeringstjenester eller titulere seg investeringsrådgiver".

Og så kommer bomben: "Praksis i rådgivningssegmentet har hittil vært at rådgivers avlønning er direkte avhengig av de provisjonsinntektene hans rådgivning genererer"!!!

Tilsynet sier da egentlig følgende: Praksis i bransjen er at investeringsrådgivere mottar betaling fra andre enn kunden, og denne praksisen er klart i strid med lovens forbud mot slik betaling. I praksis brytes følgelig loven hver eneste dag av norske verdipapirforetak! Antageligvis er det svært få foretak der ute som driver med rådgivningstjenester innenfor lovens grenser.

Hva gjør så Tilsynet med disse omfattende lovbruddene? I utredningen skriver de at "Gjennom tilsynsvirksomheten har Kredittilsynet informert om hvilke krav som stilles til innhold og dokumentasjon av rådgivning". Hva slags barnehagementalitet er dette? Er ikke hensikten med et tilsyn å kontrollere at lover og regler overholdes, ikke bare informere om at det faktisk finnes lover og regler?

Til nå har Kredittilsynet inndratt konsesjoner til tre mindre selskaper (Caveo, Totalvekst og Glitnir Privatøkonomi), mens alle de store selskapene har sluppet unna. Alt tyder på at de største bankene her i landet, DnB NOR, Nordea og Fokus Bank inkludert, konsekvent bryter Verdipapirhandelloven. Lovbruddene er etter alt å dømme bevisste, og ikke minst svært profitable. Istedenfor å høflig informere disse selskapene om at det finnes lover og regler her i landet, burde Kredittilsynet bruke sin makt og inndra konsesjoner fra foretak som ikke makter å følge gjeldende regelverk.

Hvorfor gjør ikke Tilsynet dette? Er det kanskje fordi staten selv har en aldri så liten interessekonflikt oppi dette? Som største eier i DnB NOR er staten antageligvis den som tjener mest på at Tilsynet driver med informasjonsarbeid fremfor tilsynsvirksomhet.

fredag 12. desember 2008

Kredittilsynet vil forby selgere å kalle seg "investeringsrådgivere"

Idag kom en gledelig melding: Kredittilsynet går inn for å forby selgere av aksjefond og andre spareprodukter å kalle seg "investeringsrådgivere".

Jeg har tidligere påpekt at mangelen på skikkelige investeringsrådgivere i Norge har vært et problem og er en av årsakene til at lavkost sparealternativer som indeksfond har vært så lite utbredt i Norge (se for eksempel de tre siste avsnittene i dette innlegget). Denne endringen (dersom den blir vedtatt) vil ikke være noen vidundermedisin som gjør at norske sparepenger umiddelbart blir flyttet over fra dyre aksjefond til billigere indeksfond, men det er et skritt i riktig retning.

Verden står ovenfor nok av utfordringer (klimakrise, finanskrise for å nevne noen). At massevis av folk skal løpe rundt med tittelen "investeringsrådgiver" og prakke på folk dyre spareprodukter er noe verden kan klare seg uten.

tirsdag 9. desember 2008

Kredittilsynets bombe

Kredittilsynet startet i våres en gjennomgang av selskaper som driver med investeringsrådgivning for å kontrollere om bransjen overholdt gjeldende regelverk. Om denne gjennomgangen har blitt satt litt på hold pga finanskrisen vites ikke, men før finanskrisen rakk uansett tilsynet å trekke tilbake tre konsesjoner (Totalvekst ASA, Caveo ASA og Glitnir Privatøkonomi AS). Tilbakekallelsene skjedde i april og juni, men jeg har først nå fått sett gjennom de ulike avgjørelsene i litt detalj.

Og der, gjemt på henholdsvis side 19 og 12 i brevene som er sendt til Totalvekst og Caveo med beskjed om inndragelse av konsesjon, finner man en aldri så liten bombe (brevene finnes her). Der står det nemlig, svart på hvitt:

"Kredittilsynet er av den oppfatning at så lenge det finnes alternative finansielle instrumenter hva angår sentrale målestokker som risiko, forventet avkastning og likviditet, plikter foretaket å anbefale disse produktene dersom disse kan tilbys kunden til bedre betingelser."

Hvis denne uttalelsen skal tolkes bokstavelig, og den er såpass krystallklar at det er vanskelig å gjøre noe annet, så innebærer den i praksis et forbud for investeringsrådgivere å anbefale kunder å kjøpe tradisjonelle aksjefond som krever 2 og 3 prosent i gebyr. Etter hva jeg kan skjønne burde denne rettspraksisen (om den kan kalles det) bety slutten på dyre aksjefond fra DnB NOR, Odin fondene, Nordea, Holbergfondene og alle de andre tradisjonelle leverandører av dyre fond. For de aller fleste av aksjefondene disse foretakene selger finnes finansielle instrumenter (ETFs eller indeksfond) med samme risiko, forventet avkastning og likviditet og som kan tilbys kunden til bedre betingelser.

Kan det være sant? Sier Kredittilsynet her i virkeligheten at det ikke er tillatt å anbefale dyre aksjefond?

Når noe virker for godt til å være sant, så er det ofte det. Det hadde vært en stor samfunnsøkonomisk besparelse om Kredittilsynet virkelig hadde guts til å fatte en slik beslutning, men jeg tviler likevel på at det virkelig er hensikten.

Jeg har sendt en mail til Kredittilsynet med spørsmål om dette. Svar vil bli postet her.