tirsdag 9. desember 2008

Kredittilsynets bombe

Kredittilsynet startet i våres en gjennomgang av selskaper som driver med investeringsrådgivning for å kontrollere om bransjen overholdt gjeldende regelverk. Om denne gjennomgangen har blitt satt litt på hold pga finanskrisen vites ikke, men før finanskrisen rakk uansett tilsynet å trekke tilbake tre konsesjoner (Totalvekst ASA, Caveo ASA og Glitnir Privatøkonomi AS). Tilbakekallelsene skjedde i april og juni, men jeg har først nå fått sett gjennom de ulike avgjørelsene i litt detalj.

Og der, gjemt på henholdsvis side 19 og 12 i brevene som er sendt til Totalvekst og Caveo med beskjed om inndragelse av konsesjon, finner man en aldri så liten bombe (brevene finnes her). Der står det nemlig, svart på hvitt:

"Kredittilsynet er av den oppfatning at så lenge det finnes alternative finansielle instrumenter hva angår sentrale målestokker som risiko, forventet avkastning og likviditet, plikter foretaket å anbefale disse produktene dersom disse kan tilbys kunden til bedre betingelser."

Hvis denne uttalelsen skal tolkes bokstavelig, og den er såpass krystallklar at det er vanskelig å gjøre noe annet, så innebærer den i praksis et forbud for investeringsrådgivere å anbefale kunder å kjøpe tradisjonelle aksjefond som krever 2 og 3 prosent i gebyr. Etter hva jeg kan skjønne burde denne rettspraksisen (om den kan kalles det) bety slutten på dyre aksjefond fra DnB NOR, Odin fondene, Nordea, Holbergfondene og alle de andre tradisjonelle leverandører av dyre fond. For de aller fleste av aksjefondene disse foretakene selger finnes finansielle instrumenter (ETFs eller indeksfond) med samme risiko, forventet avkastning og likviditet og som kan tilbys kunden til bedre betingelser.

Kan det være sant? Sier Kredittilsynet her i virkeligheten at det ikke er tillatt å anbefale dyre aksjefond?

Når noe virker for godt til å være sant, så er det ofte det. Det hadde vært en stor samfunnsøkonomisk besparelse om Kredittilsynet virkelig hadde guts til å fatte en slik beslutning, men jeg tviler likevel på at det virkelig er hensikten.

Jeg har sendt en mail til Kredittilsynet med spørsmål om dette. Svar vil bli postet her.

Ingen kommentarer: