Fremskrittspartiet går for indeksforvaltning av oljefondet; SV vil beholde bonusene til finanseliten

Stortingets finanskomité la idag frem sin innstilling om Stortingsmelding 10 (2009-2010) om forvaltningen av oljefondet. I innstillingen tar Fremskrittspartiet (Frp) som første norske parti til orde for at oljefondet nesten utelukkende indeksforvaltes. Spesifikt foreslår Frp følgende:

"Stortinget ber regjeringen legge frem sak der SPU splittes i to ved at 95 pst. blir forvaltet iht. passiv indeksstrategi og at de resterende 5 pst. blir forvaltet iht. aktiv forvaltningsstrategi. Den delen som forvaltes aktiv (5 pst.) iht. dagens praksis, mens den andre delen av fondet (95 pst.) splittes opp i to ulike indeksfond. Ett blir underlagt NBIM, mens det andre blir lagt ut på anbud. I takt med at SPUs eiendomsportefølje bygges opp til å utgjøre 5 pst. av fondet, reduseres delen som indeksforvaltes fra 95 pst. til 90 pst."

Selv om undertegnede naturligvis ville foretrukket et 100% indeksforvaltning, så er Frps forslag en meget stor forbedring i forhold til dagens praksis med 100% aktiv forvaltning. Ved å beholde noe aktiv forvaltning vil muligens også en eventuell omlegging være lettere. En kan argumentere med at det ikke er kostnadsmessig optimalt å dele indeksfonddelen i to, slik Frp foreslår. Men stordriftsfordeler står mot fordelene en oppnår ved å ha konkurranse mellom to forvaltere som begge har som mål å forvalte fondet så nær som mulig en indeks og så billig som mulig. Det er vanskelig å si hvor store stordriftsfordelene, og følgelig hvor ekstrakostnaden som påføres ved å splitte fondet i to, er. Men det faktum at forvaltningen av fondet har kostet ca 0,1% av forvaltningskapitalen hvert år de siste 12 årene (mens fondet har vokst fra nær null til over 2000 milliarder) indikerer stordriftsfordelene (iallfall de Finansdepartementet og Norges Bank har klart å hente ut) har vært minimale. Ulempene med å måtte forholde seg til en monopolforvalter (som Norges Bank i realiteten er) har derimot vist seg å være store: det er nær sagt umulig å få objektive tall, fakta og råd fra banken, og det er vanskelig for utenforstående (inklusive Finansdepartementet) å måle bankens prestasjoner på en god måte.

I sin begrunnelse for forslaget viser Fremskrittspartiet til tabell 6.2 i stortingsmeldingen. Denne tabellen gir en oversikt over forskningen på området. Det overveldende flertallet av artikler som er nevnt i tabellen finner at aktiv forvaltning ikke lønner seg. Hvordan stortingsrepresentantene fra Venstre, Krf, Sp, Høyre, Ap og SV kan lese denne tabellen og samtidig gå for en videreføring av den aktive forvaltningen er for meg vanskelig å forstå. Hvordan noen kan lese denne tabellen og tro at Norges Bank skal lykkes med aktiv forvaltning er for meg vanskelig å forstå. Lesere av denne bloggen oppfordres til å ta en titt på tabellen (se side 107 i meldingen som finnes her). Si ifra hvis dere er uenige i at den eneste logiske konklusjonen som kan trekkes ut fra tabellen er at oljefondet bør indeksforvaltes.

Hva kan en så si om de andre partiene, som av en eller annen grunn fremdeles ønsker å fortsette med den aktive forvaltningen? Her er et par kommentarer:

• Sp, Krf, Venstre: Disse partiene tror jeg rett og slett er for små til å ha ressurser til å sette seg ordentlig inn i spørsmålet om aktiv eller passiv forvaltning. Å innta et "uprøvd" standpunkt krever at en setter seg inn i litt mer enn overskrifter og ingresser. En må tross alt måtte regne med å forsvare standpunktet offentlig i media. Med begrensede ressurser skjønner jeg at disse partiene velger å fokusere på andre saker.
• Høyre: Høyre burde i teorien ha både tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å sette seg inn i denne saken. Mitt inntrykk av Høyre er imidlertid at partiet, dessverre, ikke først og fremst representerer "økonomisk kompetanse", men mer representerer "økonomiske interesser". Partiet har mange velgere blant de ansatte i finansbransjen og tenker trolig at de fort kan miste mange velgere om de tar til ordet for en indeksforvaltning av oljefondet. Jeg tror imidlertid Høyre her tar feil. Jeg tror veldig mange av de som stemmer Høyre i finansbransjen er smartere enn som så: de tror kanskje aktiv forvaltning kan lønne seg i noen tilfeller (feks i "sin" bank, eller i "sitt" fond), men de er likevel såpass realistiske at de innser at aktiv forvaltning er en aktivitet staten neppe burde drive med. De innser, tror jeg, at staten har dårlige forutsetninger til å lykkes med aktiv spekulasjon. Jeg tror, og håper, at Høyre neste gang det inntreffer en skandale i oljefondet, vil oppleve sterkere press mot den aktive forvaltningen også fra egne rekker, slik at det forhåpentligvis er tilstrekkelig med én skandale til før Høyre tar til fornuften i denne saken.
• Ap: en eller annen kjent person sa: "l'etat, c'est moi". Arbeiderpartiet er staten, eller Finansdepartementet i denne saken. Det byråkratene i Finansdepartementet ønsker, det ønsker Arbeiderpartiet. Jeg tror fremdeles jeg har tilgode å møte en politiker fra Ap som har vist noen som helst form for interesse i denne saken.
• SV: SV er kanskje det partiet som sitter i den største knipen i denne saken. Årlig bruker staten ca 2 milliarder kroner på bonusutbetalinger til dresskledde "ulver" (ifølge Sveriges utenriksminister) og "guttevalper" (ifølge en annen svenske hvis jeg husker riktig). Dette til tross for at det foreligger overveldende vitenskapelig dokumentasjon på at det disse ulvevalpene driver med ikke er verdiskapende for staten. Hvorfor tillater SV en slik vanvittig usosial overføring av skattebetalernes midler til en liten gruppe mennesker som trolig fra før av er blant de mest priviligerte her i landet? Kristin Halvorsen gikk i fjor vår tungt ut og uttalte seg kritisk til den aktive forvaltningen. Hvis SV skjønner litte granne tall og finans, så har de uten tvil vært sterkt imot å la den aktive forvaltningen få fortsette. Eneste forklaring til at SV stemmer for en fortsettelse av den aktive forvaltningen må følgelig være at de nok en gang er tvunget i kne av Ap. SV håper utvilsomt på at denne saken passerer i stillhet og at media lar være å konfrontere SV med regjeringens åpenbart SV-uvennlige standpunkt i denne saken.

Når Frp inntar et standpunkt hender det ofte at de andre partiene kommer etter noen år senere. Ettersom fornuften har en tendens til å seire til slutt, så tror jeg det kommer til å skje i denne saken og. Vi får bare håpe at det ikke må for mange skandaler til før de andre partiene innser at Frp også i denne saken hadde rett.

Norges Bank og Ernst & Young kryper til korset, utgir nye GIPS-rapporter

Jeg har tidligere blogget om hvordan Norges Bank har hevdet å følge den internasjonale rapporteringsstandarden GIPS (Global Investment Performance Standards), mens de åpenbart ikke oppfylte kravene i denne standarden stilte.

Norges Bank har nå krøpet til korset og utgitt en ny GIPS-rapport. Den nye rapporten finnes her og er vesentlig mer omfattende enn den første rapporten (som finnes her). Mens den opprinnelige rapporten var på 15 sider er den nye rapporten på 29 sider. Det illustrerer hvor omfattende manglene i den første rapporten var.

Ernst & Young som godkjente den opprinnelige GIPS-rapporten, har også måttet krype til korset og har nå utgitt en ny verifikasjonsrapport. Denne finnes ved å følge samme lenke som over.

Denne episoden reiser flere spørsmål. De viktigste er kanskje disse:

• Regjeringen har, i stortingsmelding 10 (2009-10), informert Stortinget om at Norges Bank følger GIPS-standarden. Nå kan det hende (hvis vi stoler på Norges Bank og Ernst & Young) at Norges Bank faktisk gjør det, men når Regjeringen informerte Stortinget, så stemte ikke dette. Regjeringen har med andre ord feilinformert Stortinget. Dette samtidig som Regjeringen har bedt Stortinget om å godkjenne videre aktiv forvaltning av oljefondet. Vil Regjeringen informere Stortinget om at den informasjonen de tidligere har oversendt ikke stemte?
  
  
• Ersnt & Young partner Kjetil Kristensen, som var revisoren som godkjente Norges Banks opprinnelige GIPS-rapport, har helt sikkert også revidert regnskapene til en rekke andre selskaper. Kan en nå stole på at disse andre regnskapene gir et riktig bilde av den finansielle situasjonen til bedriftene de omhandler? Vil Ernst & Young gjøre en gjennomgang av andre revisjonsoppdrag Kjetil Kristensen har gjennomført og sjekke at disse er gjennomført på en god måte? Hadde jeg vært Ernst & Young så hadde jeg nok gjort det.
  
  
• Det har vært mye rot, feil og inkonsistenser i oljefondets rapportering og regnskaper. Denne siste episoden med GIPS føyer seg inn i rekken. Kan vi stole på regnskapene og rapportene oljefondet og Norges Bank utgir? Gitt alle problemene avdekket ved rapporteringen til nå og gitt det faktum at fondet og Norges Bank rapporterer etter en egen regnskapsstandard som ikke er anerkjent av noen andre enn Norges Banks representantskap (hvor det neppe sitter spesielt mange med god regnskapsforståelse), så tror jeg dessverre det er god grunn til å ta regnskapene med en klype salt. Jeg stoler for eksempel ikke et sekund på at oljefondet har levert en krone i meravkastning, selv om de, naturligvis, selv hevder å ha gjort det.
  
  
• Men viktigst av alt: ville du overlatt sparepengene dine til en institusjon som hevder å følge en internasjonal rapporteringsstandard, men som likevel ikke gjør det? Ville du overlatt sparepengene dine til en bank som forsøker seg på aktiv forvaltning, som stort sett alle forskere i verden hevder er ekstremt vanskelig, når den aktuelle banken ikke engang klarer å overholde en enkel rapporteringsstandard? Vel, jeg vet ikke hvor mye du har i fond og andre plasseringer, men alle nordmenn har per idag ca en halv million kroner plassert i oljefondet.

Misfornøyd med veiene her i landet? Nå har du trolig også grunn til å være misfornøyd med måten staten forvalter pensjonspengene dine på.