tirsdag 15. juni 2010

Fremskrittspartiet går for indeksforvaltning av oljefondet; SV vil beholde bonusene til finanseliten

Stortingets finanskomité la idag frem sin innstilling om Stortingsmelding 10 (2009-2010) om forvaltningen av oljefondet. I innstillingen tar Fremskrittspartiet (Frp) som første norske parti til orde for at oljefondet nesten utelukkende indeksforvaltes. Spesifikt foreslår Frp følgende:
"Stortinget ber regjeringen legge frem sak der SPU splittes i to ved at 95 pst. blir forvaltet iht. passiv indeksstrategi og at de resterende 5 pst. blir forvaltet iht. aktiv forvaltningsstrategi. Den delen som forvaltes aktiv (5 pst.) iht. dagens praksis, mens den andre delen av fondet (95 pst.) splittes opp i to ulike indeksfond. Ett blir underlagt NBIM, mens det andre blir lagt ut på anbud. I takt med at SPUs eiendomsportefølje bygges opp til å utgjøre 5 pst. av fondet, reduseres delen som indeksforvaltes fra 95 pst. til 90 pst."
Selv om undertegnede naturligvis ville foretrukket et 100% indeksforvaltning, så er Frps forslag en meget stor forbedring i forhold til dagens praksis med 100% aktiv forvaltning. Ved å beholde noe aktiv forvaltning vil muligens også en eventuell omlegging være lettere. En kan argumentere med at det ikke er kostnadsmessig optimalt å dele indeksfonddelen i to, slik Frp foreslår. Men stordriftsfordeler står mot fordelene en oppnår ved å ha konkurranse mellom to forvaltere som begge har som mål å forvalte fondet så nær som mulig en indeks og så billig som mulig. Det er vanskelig å si hvor store stordriftsfordelene, og følgelig hvor ekstrakostnaden som påføres ved å splitte fondet i to, er. Men det faktum at forvaltningen av fondet har kostet ca 0,1% av forvaltningskapitalen hvert år de siste 12 årene (mens fondet har vokst fra nær null til over 2000 milliarder) indikerer stordriftsfordelene (iallfall de Finansdepartementet og Norges Bank har klart å hente ut) har vært minimale. Ulempene med å måtte forholde seg til en monopolforvalter (som Norges Bank i realiteten er) har derimot vist seg å være store: det er nær sagt umulig å få objektive tall, fakta og råd fra banken, og det er vanskelig for utenforstående (inklusive Finansdepartementet) å måle bankens prestasjoner på en god måte.

I sin begrunnelse for forslaget viser Fremskrittspartiet til tabell 6.2 i stortingsmeldingen. Denne tabellen gir en oversikt over forskningen på området. Det overveldende flertallet av artikler som er nevnt i tabellen finner at aktiv forvaltning ikke lønner seg. Hvordan stortingsrepresentantene fra Venstre, Krf, Sp, Høyre, Ap og SV kan lese denne tabellen og samtidig gå for en videreføring av den aktive forvaltningen er for meg vanskelig å forstå. Hvordan noen kan lese denne tabellen og tro at Norges Bank skal lykkes med aktiv forvaltning er for meg vanskelig å forstå. Lesere av denne bloggen oppfordres til å ta en titt på tabellen (se side 107 i meldingen som finnes her). Si ifra hvis dere er uenige i at den eneste logiske konklusjonen som kan trekkes ut fra tabellen er at oljefondet bør indeksforvaltes.

Hva kan en så si om de andre partiene, som av en eller annen grunn fremdeles ønsker å fortsette med den aktive forvaltningen? Her er et par kommentarer:
  • Sp, Krf, Venstre: Disse partiene tror jeg rett og slett er for små til å ha ressurser til å sette seg ordentlig inn i spørsmålet om aktiv eller passiv forvaltning. Å innta et "uprøvd" standpunkt krever at en setter seg inn i litt mer enn overskrifter og ingresser. En må tross alt måtte regne med å forsvare standpunktet offentlig i media. Med begrensede ressurser skjønner jeg at disse partiene velger å fokusere på andre saker.
  • Høyre: Høyre burde i teorien ha både tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å sette seg inn i denne saken. Mitt inntrykk av Høyre er imidlertid at partiet, dessverre, ikke først og fremst representerer "økonomisk kompetanse", men mer representerer "økonomiske interesser". Partiet har mange velgere blant de ansatte i finansbransjen og tenker trolig at de fort kan miste mange velgere om de tar til ordet for en indeksforvaltning av oljefondet. Jeg tror imidlertid Høyre her tar feil. Jeg tror veldig mange av de som stemmer Høyre i finansbransjen er smartere enn som så: de tror kanskje aktiv forvaltning kan lønne seg i noen tilfeller (feks i "sin" bank, eller i "sitt" fond), men de er likevel såpass realistiske at de innser at aktiv forvaltning er en aktivitet staten neppe burde drive med. De innser, tror jeg, at staten har dårlige forutsetninger til å lykkes med aktiv spekulasjon. Jeg tror, og håper, at Høyre neste gang det inntreffer en skandale i oljefondet, vil oppleve sterkere press mot den aktive forvaltningen også fra egne rekker, slik at det forhåpentligvis er tilstrekkelig med én skandale til før Høyre tar til fornuften i denne saken.
  • Ap: en eller annen kjent person sa: "l'etat, c'est moi". Arbeiderpartiet er staten, eller Finansdepartementet i denne saken. Det byråkratene i Finansdepartementet ønsker, det ønsker Arbeiderpartiet. Jeg tror fremdeles jeg har tilgode å møte en politiker fra Ap som har vist noen som helst form for interesse i denne saken.
  • SV: SV er kanskje det partiet som sitter i den største knipen i denne saken. Årlig bruker staten ca 2 milliarder kroner på bonusutbetalinger til dresskledde "ulver" (ifølge Sveriges utenriksminister) og "guttevalper" (ifølge en annen svenske hvis jeg husker riktig). Dette til tross for at det foreligger overveldende vitenskapelig dokumentasjon på at det disse ulvevalpene driver med ikke er verdiskapende for staten. Hvorfor tillater SV en slik vanvittig usosial overføring av skattebetalernes midler til en liten gruppe mennesker som trolig fra før av er blant de mest priviligerte her i landet? Kristin Halvorsen gikk i fjor vår tungt ut og uttalte seg kritisk til den aktive forvaltningen. Hvis SV skjønner litte granne tall og finans, så har de uten tvil vært sterkt imot å la den aktive forvaltningen få fortsette. Eneste forklaring til at SV stemmer for en fortsettelse av den aktive forvaltningen må følgelig være at de nok en gang er tvunget i kne av Ap. SV håper utvilsomt på at denne saken passerer i stillhet og at media lar være å konfrontere SV med regjeringens åpenbart SV-uvennlige standpunkt i denne saken.
Når Frp inntar et standpunkt hender det ofte at de andre partiene kommer etter noen år senere. Ettersom fornuften har en tendens til å seire til slutt, så tror jeg det kommer til å skje i denne saken og. Vi får bare håpe at det ikke må for mange skandaler til før de andre partiene innser at Frp også i denne saken hadde rett.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Du bli'kke milljonær av å putte pengene i banken!

jeg tipper det er Lottogenet som får politikere flest til å gå for aktiv forvaltning. Har vi flaks og plutselig tjener mye penger, så får du som politiker kredd fra velgerne. Du får riktignok bank når det går nedover igjen, men igjen så er det vel lottogenet som kicker inn: de satser på at det går opp rett før valg, og ned offvalgseason.

En fornuftig forvaltning av pengene er like lite spennende som å satse på vedlikehold av skoler. Det er større politisk oppside i å bygge en ny skole! Eventuelt å treffe riktig aksje..

RIchard Stott sa...

Excellent article - Frp's suggestion is as you suggest a significant improvement but it would be good if the parties started to take advice from people who actually have a clue what their talking about. Sadly Norges Bank's leadership is showing itself to be as stubborn on the whole issue as anyone else. Some of Slynstad's ill informed comments on passive management do him no justice and to some of us appear infantile in their argumentation and reason in particular his questioning what would happen if everyone was a passive investor.