Ingen med relevant kapitalforvaltningserfaring i Norges Banks hovedstyre; Sigbjørn Johnsen mener det får holde

Jørund Rytman, representant for Frp i Stortingets finanskomité, har stilt Finansminister Sigbjørn Johnsen følgende spørsmål:

”Hvor mange års praktisk erfaring fra kapitalforvaltning har medlemmene i Norges Banks Hovedstyre til sammen, og mener statsråden at hovedstyret har tilstrekkelig kompetanse til å forvalte et av verdens største fond?”

Sigbjørn Johnsens svar kan leses her.

Kort fortalt sier Finansministeren at han synes styret har tilstrekkelig kompetanse. Han legger imidlertid ved CV-ene til hver av hovedstyrets medlemmer og titter en gjennom disse finner en at INGEN AV REPRESENTANTENE I HOVEDSTYRET HAR RELEVANT PRAKTISK ERFARING MED KAPITALFORVALTNING.

Den som kommer nærmest er Brit Rugland som er daglig leder i Rugland Investering AS. Rugland Investering er et mellomstort privateid investeringsselskap som har relativt store eierposter i et fåtall bedrifter på vestlandet. Selskapet ligner et privateid private equity-selskap og er heleid av Brits mann, Ole Rugland. Selv om Rugland Investering har tilsnitt av det som kan kalles kapitalforvaltning, er det milevis unna det oljefondet driver med og Brit Ruglands erfaring kan knapt ses på som relevant i oljefondsammenheng.

Mangelen på relevant kompetanse i Norges Banks hovedstyre er skremmende. Hovedstyret er ansvarlige for forvaltningen av et av verdens største fond. Uten kompetanse blir dette en vanskelig oppgave for medlemmene av styret.

Mangelen på relevant kompetanse er imidlertid også forklarende. En lang rekke av de problemene oljefondet har rotet seg bort i blir enklere å forstå når en ser det i sammenheng med styringsstrukturen til fondet. Finansdepartementet ønsker ikke å detaljregulere forvaltningen av fondet og har delegert mange viktige beslutninger til Norges Bank. Departementet har tenkt at "dette får Norges Bank ordne". Hovedstyret har så trolig tenkt "dette skjønner vi ikke noe av, så her får vi delegere videre til/stole på administrasjonen". Resultatet er selvfølgelig at administrasjonen da gjør akkurat som de vil, med svært begrenset kontroll fra styret og eieren.

Mangelen på kompetanse på toppen gjør det nærliggende å sammenligne kapitalforvaltningsdivisjonen i Norges Bank med en hodeløs eller blind elefant i en glassbutikk.

Det er nemlig utrolig lett å gjøre feil når en driver med aktiv forvaltning. Med et fond som er så stort som oljefondet, skal ikke mye til før en knuser en milliard her og en milliard der. Videre er det selvfølgelig utrolig lett for gutta på gølvet (les: tradere) å lure sjefen (les: hovedstyret) når sjefen er idiot (les: vanlig person uten spesiell fagkunnskap).

Hadde man hatt et styre med kompetanse, så er det grunn til å tro at vi hadde unngått de problemene som Riksrevisjonen har påpekt. Med et kompetent styre ville neppe utlån av verdipapirer for mange hundre milliarder uten noe eksplisitt rammeverk, belåning av porteføljen og oppbygging av store posisjoner i det amerikanske markedet for boliglånsobligasjoner uten tilstrekkelig kompetanse internt, foregått.

En rimelig struktur for oljefondet hadde vært at man hadde et eget styre hvor det satt folk som har kompetanse på kapitalforvaltning, sammen med representanter for eieren, dvs Finansdepartementet.

Ideen om at oljefondet skal være verdens best forvaltede fond (se første linje i femte avsnitt her), blir ganske komisk når de som er satt til å forvalte fondet ikke har peiling på kapitalforvaltning. At Finansministeren er tilfreds er rett og slett ganske underlig.