Finansdepartementet søker etter konsulenter til å evaluere den aktive forvaltningen i oljefondet

Kristin Halvorsen har tidligere varslet at regjeringen skal gjennomføre en evaluering av den aktive forvaltningen av oljefondet. I juli la Finansdepartementet deler av denne jobben ut på anbud. Hele anbudsteksten kan leses her. Fristen for å levere inn tilbud er 17. august og konsulentene som blir valgt vil ha frem til 1. desember på å gjøre jobben.

Lesere av denne bloggen vil vite at jeg er en tilhenger av passiv indeksforvaltning av oljefondet. Evalueringen som nå skal gjennomføres er i så måte ekstremt viktig. Dersom de eksterne konsulentene kommer frem til at aktiv forvaltning i oljefondet ikke er hensiktsmessig, vil det raskt kunne bli kroen på døra for den aktive forvaltningen i fondet (inklusive antageligvis rundt 100 godt betalte ansatte som i hovedsak driver med denne typen forvaltning).

Det er imidlertid mange som har en interesse av at den aktive forvaltningen i oljefondet fortsetter. Rent bortsett fra mange av de ansatte i oljefondet selv, vil en overgang til passiv indeksforvaltning kunne bety enorm negativ publisitet for aktivt forvaltede aksjefond Norge (hvilket er omtrent samtlige aksjefond som er tilgjengelige for folk flest). Videre vil en overgang til passiv forvaltning mest sannsynlig bety slutten på Yngve Slyngstads karriere som sjef for oljefondet, etter at han gjentatte ganger har gått kraftig ut og nærmest harselert med passiv forvaltning. Dessuten vil sentralbanksjef Svein Gjedrem få seg en ripe i lakken ettersom han og tidligere har vært ute i media og kalt passiv forvaltning for "sovende forvaltning". Slyngstad og Gjedrem har i tillegg skrevet brev til Finansdepartementet og fortalt om hvor vidunderlig og nødvendig aktiv forvaltning er.

Den eksterne evalueringen er derfor svært viktig. Og da det er mange som vil ha interesse av å påvirke konklusjonene i evalueringen, er det og viktig at gjennomgangen blir utført av konsulenter som ikke bare har høy kompetanse på området, men som og er ubesudlet av aktiv forvaltning og har høy integritet. Undertegnede skal iallfall følge med på hvordan denne saken utvikler seg.

Singapores statlige investeringsfond vurderer å åpne opp for koinvesteringer - noe for oljefondet?

Financial Times og andre medier meldte i forrige uke at Temasek vurderer å åpne opp for koinvesteringer fra institusjonelle og private investorer. Temasek er Singapores statlige investeringsfond som forvalter rundt US$130 milliarder på vegne av staten Singapore (se informativ Wikipedia-artikkel om Temasek her). Til sammenligning er det norske oljefondet i overkant av US$300 milliarder stort ved utgangen av første kvartal i år.

Få detaljer ble gitt om årsaken til at man vurderer å ta inn kapital fra andre enn den singaporianske staten, men det spekuleres i at en av de positive bieffektene vil være mindre motstand når Temasek går inn og gjør store investeringer i bedrifter utenfor Singapore. Temasek har en investeringsstrategi som ligner mer på et private equity fond enn den relativt indeksnære strategien som det norske oljefondet følger. Istedenfor å eie små poster (i prosentandel) i mange selskaper, som oljefondet gjør, er Temasek en stor aksjonær i langt færre selskaper. Denne strategien har ved enkelte tilfeller vært problematisk, og fondet har blant annet møtt motstand fra lokale arbeidere og myndigheter når de har villet kjøpe opp selskaper utenfor Singapore (se feks her).

En annen mulig fordel, som og har vært nevnt av flere medier, er at Temasek ved å ta inn investeringer utenfra vil bli tvunget til å bli mer transparent. Selv om det norske oljefondet på langt nær er så åpent som det burde, så gir det ut langt mer informasjon enn det de fleste andre statlige investeringsfond gjør, inklusive Temasek. (Til gjengjeld gir de fleste statlige investeringsfond, inklusive oljefondet, ut langt mindre informasjon enn det stort sett samtlige private fond gjør.)

Kunne det vært en idé å åpne opp det norske oljefondet for koinvesteringer fra både institusjonelle og private investorer? Med forbehold om at det sikkert finnes gode argumenter mot, tør jeg påstå at en slik åpning iallfall vil innebære noen fordeler, både for oljefondet selv, og for de eksterne institusjonelle og private investorene:

• Oljefondet vil bli nødt til å gi ut mer informasjon og bli enda mer transparent enn det er i dag
  
  
• Nye eksterne investorer, både private og institusjonelle, vil ha en større interesse av å følge med på oljefondet og hvordan det drives enn den jevne nordmann. Slik interesse vil, sammen med ytterligere åpenhet, føre til større oppmerksomhet rundt hvordan fondet forvaltes og det er rimelig å anta at en slik oppmerksomhet vil kunne bidra til å sikre en forsvarlig forvaltning av vår felles oljeformue
  
  
• Gitt oljefondets størrelse, og fondets lave forvaltningskostnader (i prosent av forvaltningskapitalen) sammenlignet med de fleste private aksjefondene som finnes i markedet, vil en koinvestering i oljefondet kunne være en billig måte for både små og store investorer å investere i globale aksje- og obligasjonsmarkeder

Som nevnt finnes det finnes helt sikkert også gode argumenter mot å åpne oljefondet for koinvesteringer. Men ved første øyekast virker det som en spennende tanke som i det minste fortjener en nærmere vurdering. Kanskje en idé for noen av de politiske partiene nå som det er valgkamp? Ideen er iallfall lansert.

48 ansatte i oljefondet tjener mer enn Statsministeren - hvor er Kristin Halvorsen?

Jeg har tidligere blogget om lønnsnivået i oljefondet. Basert på tall for 2007, estimerte jeg i dette blogginnlegget fra februar i år at ca 50 personer i oljefondet tjente mer enn statsminister Jens Stoltenberg i 2007.

Dagens Næringsliv har nå fått presset de faktiske tallene ut av en motvillig Norges Bank. Og fasiten for 2008 er ganske lik mitt tidligere estimat for 2007: DN finner at 48 ansatte i oljefondet tjente mer enn statsministeren i 2008. En pdf-utgave av artikkelen finnes her, mens en noe forkortet internettutgave kan finnes her.

Jeg har ikke noe generelt problem med at enkeltpersoner lønnes godt i oljefondet. Det som imidlertid er problemet med fondets insentivordninger er at de premierer flaks og i tillegg oppfordrer til overdreven risikotaking. Såkalt "meravkastning" gir grunnlag for bonuser, selv om det i ettertid kan vise seg at "meravkastningen" kun var et resultat av flaks eller høyere risiko enn det som ligger i benchmarken som forvalterne måles mot.

Forskning viser tydelig at perverse insentivordninger, til dels tilsvarende de som fremdeles brukes i oljefondet, var en av de sentrale årsakene bak finanskrisen. Tunge aviser som New York Times tar nå til ordet for å regulere insentivordninger i banker. Gitt de vanvittige store tapene i oljefondet, generell offentlig misnøye med Norges Banks store bonusutbetalinger til ansatte i fondet, og det faktum at det faktisk er valg her i landet i september, så burde reform av insentivordninger i oljefondet være en opplagt lissepasning til SV med finansminister Kristin Halvorsen i spissen. Men hvor i verden er hun og SV? På ferie? Har hun ikke lyst til å vinne stemmer slik at hun kan få lov til å fortsette som finansminister etter valget? SV - what's up???

Hva mener de politiske partiene om forvaltningen av oljefondet?

I mai og juni behandlet Stortinget stortingsmeldingen som ble lagt frem av regjeringen angående forvaltningen av oljefondet i 2008. Debatter, både i Stortinget og i media, er ofte preget av mye retorikk og mye partikamp som ofte ikke er spesielt givende for å skjønne hva de ulike partiene egentlig står for. En bedre veiledning til hva partiene faktisk mener kan derfor være hva de faktisk har stemt for og i mot i Stortinget.

I Stortingets behandling av meldingen om oljefondet ble det fremmet ikke mindre enn 14 forskjellige forslag fra opposisjonen. Ettersom regjeringspartiene har flertall på Stortinget, ble alle forslagene fra opposisjonspartiene nedstemt. Jeg er usikker på om Aps, SVs og Sps representanter på Stortinget kun må stemme for det som regjeringen har foreslått, men det ble iallfall uansett resultatet i denne saken.

Selv om forslagene falt, er det likevel interessant å se hva de ulike partiene foreslo. Under følger derfor en oversikt over alle forslagene, samt mine kommentarer. Hvis jeg har skjønt Stortingets referater og politikk riktig, var det kun de partiene som sto bak et forslag som stemte for det. Alle andre partier stemte mot (for forslag 1 og 2 stemte feks H, Krf og Frp for, mens Ap, SV, Sp og V stemte mot).

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti

Forslag 1: Stortinget ber Regjeringen fremskynde den varslede gjennomgangen av den aktive forvaltningen, og legge dette frem som egen sak i Stortinget i løpet av høsten 2009.

Kommentar: Et ganske tydelig signal fra opposisjonen om at regjeringen burde skynde seg med sin gjennomgang av den aktive forvaltningen. Har det gitt regjeringen hastverk? Jeg har ikke hørt noe offisielt om denne gjennomgangen siden den ble lansert tidlig i våres. Hvem skal gjennomføre den, hva er mandatet, osv, er såvidt meg bekjent foreløpig ikke klart.

Forslag 2: Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig sette rammer for den aktive forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utlands investeringer som begrenser slik forvaltning til det som er strengt nødvendig av forretningsmessige hensyn inntil det er tatt endelig stilling til framtidig omfang av aktiv forvaltning.

Kommentar: Dette er naturligvis, som lesere av denne bloggen vil vite, et forslag etter min smak. Det lover videre godt for forvaltningen av oljefondet dersom det blir borgerlig regjering etter valget i september.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre

Forslag 3: Stortinget ber Regjeringen sørge for at avkastningen i Statens pensjonsfond – Utland rapporteres etter kostnader i henhold til Global Investment Performance Standards (GIPS).

Kommentar: Jeg kan, for å være helt ærlig, ikke skjønne hvorfor noen stemte mot dette forslaget. Er det ikke fornuftig at oljefondet rapporterer etter en internasjonalt anerkjent standard? Spesielt når det har vært så mye rot og inkonsistens og tvilsom rapportering fra oljefondet (se feks her og her). Skulle likt å høre begrunnelsen til hvorfor de andre partiene stemte mot dette forslaget. Tipper at de knapt vet hva GIPS er.

Forslag fra Fremskrittspartiet

Forslag 4: Stortinget ber Regjeringen legge frem en utredning og vurdering av hvorvidt det er mer hensiktsmessige måter å organisere forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland på, herunder vurdere om forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland burde beholdes i Norges Bank, samt vurdere mulige alternativer.

Kommentar: Interessant forslag. Oljefondet hører på ingen måte lenger naturlig inn under Norges Bank. At ikke de andre partiene støttet dette forslaget har kanskje mer med å gjøre at de frykter at forslaget kun er lansert slik av Frp som ledd i deres kampanje om å bruke mer oljepenger (et av argumentene for å la oljefondet ligge under Norges Bank er at bankens uavhengighet gjør det vanskeligere for politikere å blande seg inn i forvaltningen av pengene).

Forslag 5: Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å opprette flere separate forvaltningsfond, eventuelt med ulike mandater og ulik risikoprofil.

Kommentar: Svenskene (som vi liker å se ned på) har organisert sine pensjonspenger i seks eller sju forskjellige fond, kalt AP-fondene. Med forskjellige fond vil man kunne få konkurranse mellom fondene, slik at fond som gjør det dårlig vil kunne få tilført mindre midler. Realiteten i Norge i dag er jo at selv om Norges Bank har levert eksepsjonelt dårlige resultater i 2008, så overfører fremdeles Staten samtlige overskuddsoljepenger til Norges Bank. Grunnen til dette er at Norges Bank i dag har monopol på å forvalte oljefondet. En privat forvalter som hadde gjort en så dårlig jobb som Norges Bank har gjort, ville jo i en kommersiell sammenheng opplevd store uttrekk fra fondet. Norges Bank slipper en slik "straff". Det finnes altså ganske gode argumenter for å dele opp oljefondet. På den annen side er en, ikke uvesentlig, ulempe med å ha mange fond at forvaltningskostnadene vil bli høyere.

Forslag 6: Stortinget ber Regjeringen utrede alternative investeringsmuligheter for Statens Pensjonsfond – Utland, med mål om å redusere risiko.

Kommentar: Usikker på om jeg helt skjønner dette forslaget.

Forslag 7: Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond – Utland. Dette kan fortrinnsvis gjøres ved at utenlandske forvalterselskap pålegges å opprette eller utvide sin norske virksomhet.

Kommentar: Dette forslaget er ikke helt konsistent med forslag 2. En nær stopp i den aktive forvaltningen vil gjøre at det er mindre behov for de mange utenlandske forvalterne som Frp ønsker å flytte hjem. Uansett vil et slikt forslag innebære en slags form for subsidiering av norsk finansbransje. Og, selv om jeg selv jobber i norsk finansbransje, så er jeg ikke sikker på at en slik indirekte subsidiering er noen spesielt god idé.

Forslag 8: Stortinget ber Regjeringen pålegge Norges Bank for fremtiden å inngå arbeidsavtaler med sine forvaltere som også inkluderer nedsidebonus. Dette skal også gjelde eksterne forvaltere som NBIM inngår avtale med.

Kommentar: Asymetriske insentivordninger, som gir ansatte i finansbransjen radikalt forskjellige insentiver fra eiere (og samfunnet forøvrig), vurderes nå av mange til å være en av de grunnleggende årsakene til finanskrisen (se for eksempel denne artikkelen, som for tiden er en av de mest leste artiklene på forskningsportalen SSRN). Dette forslaget er derfor helt på sin plass. Og det er nesten litt komisk at SV, som faktisk har finansministeren i landet her, lar denne enestående muligheten til å rette opp insentivordningene i oljefondet løpe fra seg. Om det er inkompetanse (økonomi og finans er jo ikke akkurat SVs hjemmebane), mangelen på gjennomslagskraft ovenfor Ap (som forøvrig og burde være for å reformere insentivordninger) eller frykten for å vinne for mange stemmer ved valget i høst (reform av insentivordninger i oljefondet burde være en ganske opplagt stemmevinner for SV) som er årsaken til deres handlingslammelse, vet jeg ikke. Men trist er det.

Forslag 9: Stortinget ber Regjeringen etablere følgende investeringsstrategi for Statens Pensjonsfond – Utland:

• Aksjer 40 pst. (35 pst. – 45 pst.)
• Obligasjoner 50 pst. (45 pst. – 55 pst.)
• Eiendom (utenom infrastruktur) 10 pst. (5 pst. – 15 pst.)

Det forutsettes at Norges Bank tar hensyn til verdiutviklingen på verdens børser, og at prosessen ikke igangsettes før markedene igjen har tatt seg opp og markedene har stabilisert seg.

Kommentar: Aktivaallokeringen i oljefondet fortjener en langt grundigere utredning enn det er plass til her.

Forslag 10: Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsfond med formål å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi. Fondet må gjennom sin virksomhet underbygge Norges posisjon som energinasjon.

Kommentar: Er generelt skeptisk til øremerking og politikere som skal velge "vinner-sektorer"...

Forslag 11: Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennomgang av de bedriftene som i dag er utelukket i Statens pensjonsfond – Utlands investeringsportefølje grunnet rigid praksis av de etiske retningslinjene.

Kommentar: Er nok ikke så skeptisk til etiske retningslinjer som Frp. Er viktig at fondet har legitimitet i befolkningen, og da er det lurt å unngå de verste selskapene der ute. Men man skal være forsiktig og passe seg for at ikke fondet blir et utenrikspolitisk virkemiddel. Da kan vi fort bli ganske upopulære.

Forslag fra Høyre og Venstre

Forslag 12: Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med neste evaluering av Statens pensjonsfond – Utland at det også foretas en utredning av alternative måter å organisere fondet, herunder spørsmålet om det i fortsettelsen skal være ett eller flere fond.

Kommentar: Dette høres på meg ut ganske likt som forslag 4 og 5 fra Frp. Så har ingen kommentarer her utover det over.

Forslag fra Kristelig Folkeparti

Forslag 13: Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om et investeringsprogram for investeringer i bærekraftig utvikling i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum 10 mrd. kroner.

Kommentar: Er tilhenger av bistand, men generelt skeptisk til å blande oljefondet med bistand.

Forslag 14: Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en egen vurdering av selskapers virksomhet i DR Kongo, vurdert opp mot de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland.

Kommentar: Kanskje, men hvorfor akkurat bare DR Kongo? Her tror jeg det viktigste er å ha et godt generelt rammeverk som gjør at NGOer (non-governmental organisations) og andre har insentiv til å finne selskaper i oljefondets portefølje som driver med tvilsom business. Hva med for eksempel å gi organisasjoner (og kanskje andre) et visst kronebeløp for hvert av selskapene de avdekker skittent spill i og som fører til at dette selskapet blir ekskludert fra oljefondet av fondets etiske komité?

Hva kan sies oppsummeringsmessig? Mange gode forslag, med Frp som den desidert mest aktive forslagsstilleren. Men, ettersom de er det største opposisjonspartiet, og det krever tid og ressurser å fremme forslag, så er det kanskje naturlig. Om det blir regjeringsskifte med borgerlig regjering etter høstens valg, så gjenstår det selvfølgelig å se om opposisjonspartiene følger opp sine egne forslag. Tiden vil vise.

Sommernyheter som er verdt å få med seg

Det har vært litt stille på denne bloggen de siste ukene på grunn av ferie. Nå er imidlertid årets ferie tilbakelagt og aktiviteten vil forhåpentligvis nå ta seg opp igjen.

Selv om undertegnede har vært på ferie, har imidlertid ikke verden stått stille. Etter å ha surfet litt rundt på webben og bladd i gamle aviser har jeg kommet over flere nyheter som fortjener oppmerksomhet.

Yale-Swensen kritisk til aktiv forvaltning i oljefondet
Den legendariske forvalteren David Swensen, som er sjef for Yale University sin pengebinge, har i Nettavisen uttalt seg svært kritisk til den aktive forvaltningen i oljefondet. Swensen er spesielt skeptisk til aktiv forvaltning på rentesiden, men er og kritisk til aktiv forvaltning av aksjer siden oljefondet er så stort.

I debatten om aktiv eller passiv forvaltning av oljefondet, er det mange som har trukket frem David Swensen og Yale-modellen som argumenter for å velge aktiv forvaltning. Ragnhild Wiborg i hedgefondet Consepio, som i dette intervjuet artikkelen trekker frem Yale-modellen som eksempel til etterfølgelse for Norge, er en av disse. Nå som Swensen har uttalt seg på området håper jeg vi slipper å høre flere slike argumenter i debatten.

Hvis noen skulle være i tvil, så er anbefaler Swensen at private investorer velger indeksfond (søk feks på "index fund" i linken).

Finn Bergesen mot, Anders Onarheim for
Av andre som har uttalt seg om oljefondet kan sjefen i NHO, Finn Bergesen jr., trekkes frem. Bergesen ønsker ikke, ifølge DN og E24, aktiv forvaltning i oljefondet. Carnegie-sjefen, Anders Onarheim (som vi må anta tjener godt på aktiv forvaltning), er derimot ute i media og mener alle som er kritiske til aktiv forvaltning i oljefondet er patetiske. Det er ikke første gang jeg har blitt kalt patetisk, men det er lenge siden jeg har blitt kalt patetisk av noen med så patetisk argumentasjon og som så til de grader har fingrene dypt plantet i grøten.

Fremgang for indeksfond i USA
Denne interessante artikkelen i Wall Street Journal kan også anbefales. Kort fortalt kaprer indeksfond (og ETFs) markedsandeler i USA og stadig fler arbeidsgivere tilbyr nå ansatte å velge indeksfond som alternativ i sin 401(k)-pensjonssparing. I Norge finnes det lite statistikk over utberedelsen til indeksfond. Verdipapirfondenes forening, som fører statistikk over norske fond, har dessverre ikke kategorisert indeksfond som egen gruppe. Det burde de begynne med.

Om noen har fått med seg andre interessante nyheter som fortjener oppmerksomhet, så send meg gjerne et tips!

Tulletilsynet rider igjen

Kredittilsynet har vært ute og gjort stedlig tilsyn igjen. Denne gangen har de besøkt Norges største finanskonsern, DnB NOR, og sjekket hvordan det sto til med investeringsrådgivningsdelen av banken. Overholder banken gjeldende lover og regler?

Svaret er kort og godt "nei". Som DN beskriver i denne artikkelen brøt DnB NOR loven på flere områder.

Jeg har ikke lest hele tilsynets rapport, som forøvrig finnes her, men etter å ha skummet gjennom finner jeg, i tillegg til det DN i sin artikkel påpeker, Kredittilsynets håndtering av lovparagrafen som sier at banken ikke har lov til å motta vederlag fra andre enn kunden underlig. Tilsynet nevner denne lovparagrafen og nevner videre nevner hvilke tre vilkår som alle må være oppfylte for at unntak kan gjøres fra denne regelen. Tilsynet påpeker så kun at banken ikke har overholdt sin plikt til å informere kundene om hvilke vederlag som mottas. Tilsynet påpeker ikke det åpenbart lovstridige i at banken faktisk har mottatt (og fremdeles mottar) slike vederlag. Det blir litt som å irettesette en som selger narkotika for å ha brutt en forskrift som sier at alle produkter må ha en etikette på norsk, for så å se gjennom fingrene med at narkotika selges.

Kredittilsynet finner kort og godt en rekke lovbrudd, men siden det er et tulletilsyn, så får ikke lovbruddene noen konsekvenser. Tilsynet nøyer seg med å gi kritikk. Som seksjonssjef Geir Holen i tilsynet sier til DN:

"En av de faktiske virkemidlene Kredittilsynet har er å gi kritikk."

Noe av poenget med å ha lover og regler er deres allmennpreventive virkninger, dvs at folk (og bedrifter) skal bli avskrekket fra å begå lovbrudd. Ved sin tannløse holdning, gir tilsynet stikk motsatt beskjed: grove overtramp mot regler og lover fører ikke til nevneverdige konsekvenser. En følge av dette er selvfølgelig at banker også i fremtiden vil fortsette med å ta seg til rette; det verste de trenger å frykte er litt mild irettesettelse fra Kredittilsynet. Jeg tror ikke sjefene i DnB NOR skjelver i buksene neste gang tulletilsynet kommer på besøk.

Hva hadde skjedd om Kredittilsynet hadde fratatt DnB NOR konsesjonen de har for å drive investeringsrådgivning (hvilket de åpenbart burde ha gjort)? Uavhengige investeringsrådgivere hadde fått en sjanse til å livnære seg på skikkelig rådgivning (dvs rådgivning som ikke kun er skjult salg). Kredittilsynet kunne da ha bidratt til at det i Norge vokste frem en sunn bransje som livnærer seg på å gi gode råd til personkunder, ikke bare selge de mest eksotiske produktene med de høyeste gebyrene. Kredittilsynet kunne bidratt til at norske privatkunder i økende grad puttet sparepengene sine i fornuftige spareprodukter som kanskje faktisk ga en fornuftig avkastning.

Hva ville prisen for dette vært? Overskuddet i DnB NOR hadde blitt litt redusert, men ikke mye. Det er uansett ikke fra rådgivningssiden at banken tjener mest penger.

Men Kredittilsynet virker åpenbart mest interessert i å vise for all verden at de er et tulletilsyn uten reell makt. Norge trenger ikke et slikt tulletilsyn. Norge trenger et robust tilsyn som ønsker å påvirke utviklingen i finansmarkedene, og som samtidig tør bruke den makten de har. Det er åpenbart at Kredittilsynet med dagens ledelse ikke ønsker å ha denne rollen. Det er derfor på tide å vurdere å skifte ut dagens tannløse ledelse, fortrinnsvis med personer som har sterke tenner - og som tør å bite.

Frp foreslår nedsidebonus i oljefondet

Finanskomiteen avga sin innstilling om forvaltningen av Statens pensjonsfond (oljefondet) tirsdag. I innstillingen fremmer medlemmene fra Frp et interessant forslag: nedsidebonus for ansatte. Frps representanter i Finanskomiteen foreslår at Stortinget vedtar følgende:

"Stortinget ber Regjeringen pålegge Norges Bank for fremtiden å inngå arbeidsavtaler med sine forvaltere som også inkluderer nedsidebonus. Dette skal også gjelde eksterne forvaltere som NBIM inngår avtale med."

Det er et interessant forslag. Leste nettopp i The Economist (se figur 10) at et stadig økende antall banker og finansinstitusjoner justerer for risiko når bonuser beregnes. Verden over innser fler og fler at feilslåtte insentivordninger (spesielt de som premierer oppside, men ikke straffer nedside) har vært en av de fundamentale årsakene til finanskrisen.

Forslaget blir helt sikkert nedstemt av Stortinget ettersom vi har en flertallsregjering som virker mest interessert i å bevare status quo. Det er synd om vi må oppleve enda en krise og enda større tap i oljefondet før insentivordningene der blir grunnleggende endret.