Oljefondet tapte 70 milliarder kroner på aktiv forvaltning

Lesere av denne bloggen vil ha fått med seg at undertegnede er skeptisk til aktiv forvaltning av aksje og verdipapirfond. Forskning (se blant annet dette blogginnlegget som tar for seg noen av resultatene) viser at slik forvaltning ikke lønner seg. Den er dyr, og de ekstra kostnadene fører til en forventet avkastning som er lavere enn det som kunne vært oppnådd ved en passiv indeksforvaltning.

Resultatene har vært kjent lenge. Finansdepartementet kjenner dem. Norges Banks hovedstyre burde kjenne dem (men gjør det kanskje ikke ettersom dette styret rett og slett mangler kompetanse på kapitalforvaltning).

Finansteori sier: aktive forvaltere vil sjelden klare å slå markedet. Empirien bekrefter det teorien postulerer. Og nå viser altså oljefondets resultater at teorien og empirien også gjelder for dem.

Ufattelige 70 milliarder kroner har oljefondet klart å søle bort takket være aktiv forvaltning i 2008. Fondets totale tap var på 633 milliarder kroner. Ca 540 milliarder kroner av dette tapet skyldes at verdipapirmarkedene som oljefondet har investert i pekte ned. Disse tapene hadde det vært vanskelig å unngå uansett. Men, som for å strø salt i såret, presterte NBIMs aktive forvaltning å påføre oljefondet et ytterligere tap på 3,4%, hvilket tilsvarer omlag 70 milliarder kroner.

Disse 70 milliardene trengte ikke å ha vært tapt. Forskningen var klar: aktiv forvaltning lønner seg ikke. Finansdepartementet visste om forskningsresultatene. Likevel tillot departementet aktiv forvaltning i oljefondet. Det er ikke lett å unnskylde det. For å sette 70 milliarder kroner i perspektiv:

• 70 milliarder kroner tilsvarer ca 12 Mongstad-overskridelser (som var på 6 milliarder kroner)
• 70 milliarder kroner tilsvarer 5 Lillehammer-OL (som kostet 13,9 milliarder kroner)
• 70 milliarder kroner er 8 ganger mer enn det Nick Leeson påførte Barings Bank i tap, hvilket førte til denne bankens konkurs i 1995 (Barings tapte £827 millioner)

Ser en over hele fondets levetid er bildet noe bedre: en akkumulert meravkastning ved utgangen av 2007 på 21 milliarder kroner er nå snudd til et akkumulert tap på ca 50 milliarder kroner. Fremdeles penger det og.

Hvordan kunne det skje? Svaret ligger antageligvis et sted mellom aktiv forvaltning kombinert med dårlig risikostyring og lite gjennomtenkte insentivstrukturer til interne og eksterne forvaltere. Mer om dette i senere blogginnlegg.

Oppdatering: jeg har i dette innlegget skrevet at oljefondet tapte 70 milliarder kroner mer enn sin referanseportefølje i 2008. Dette tallet ble oppgitt av Yngve Slyngstad, leder av oljefondet, på pressekonferansen hvor resultatene ble offentliggjort. Det viser seg at 70 milliarder kroner faktisk en underdrivelse og et resultat av et tvilsomt valutatriks Norges Bank har brukt i rapporteringen av oljefondets 2008-resultater. Det virkelige tapet var faktisk 88 milliarder kroner, og ikke 70 milliarder. Mer om dette i dette blogginnlegget.