Debatt om forvaltningen av oljefondet

2. januar hadde Egil Matsen, førsteamanuensis ved NTNUs Institutt for samfunnsøkonomi, et innlegg i Dagens Næringsliv som argumenterte for at oljefondet burde forvaltes passivt og ikke aktivt slik som i dag. Argumentet var todelt: for det første er en passiv forvaltning billigere slik at forventet avkastning på sikt vil være høyere, og for det andre gir passiv forvaltning en bedre oversikt og forståelse av den risikoen som tas. Innlegget kan leses her.

6. januar hadde Hogne Tyssøy, forvalter av fondene Holberg Norge og Holberg Norden i Holbergfondene, et motinnlegg som kan leses her. Et par kommentarer til Tyssøys replikk:

• Først en presisering: Tyssøy omtaler Egil Matsen og meg som "sivilingeniørene". Det er imidlertid bare undertegnede som kan smykke seg med tittelen "sivilingeniør". Tyssøys bruk av denne tittelen "sivilingeniør" for å omtale Matsen og meg er noe kuriøs. Det kan nesten virke som om han lever i villfarelsen at "sivilingeniør" er et nedsettende tittel. Jeg tar det imidlertid som et komplement, og tror ikke Egil heller ble for fornærmet. For de som er interessert kan det opplyses om at Tyssøy selv, i følge Holbergfondenes hjemmesider, "er utdannet ved Bankakademiet og har bl.a. fullført fondsmeglerstudiet". Ser man det.
• Så til spørsmålet om "umyndiggjøring av kapitalen". Tyssøy virker å implisere (selv om han ikke sier det rett ut, siden han mest sannsynlig vet at det han impliserer er tull) at en ved passiv forvaltning ikke kan fortsette den "myndiggjøringen" av kapitalen man driver med i oljefondet i dag. Oljefondet, etter hva jeg er kjent med, forsøker å påvirke selskaper på to forskjellige måter: ved eksklusjon av selskaper som driver med aktiviteter vi i Norge ikke ønsker å bli assosiert med og ved å møte opp på generalforsamlinger og stemme. Mer om hvordan oljefondet "myndiggjør" kapitalen kan en lese om i fondets siste årsrapport, kapittel 4 (side 40 og utover). Det stemmer at den første av disse metodene, eksklusjon av selskaper, er en form for aktiv forvaltning som ikke er forenelig med en 100% passiv strategi. Kostnadene forbundet med å ekskludere enkelte selskaper er imidlertid helt minimal, hvis jeg leser årsrapporten til fondet riktig (se side 20), kostet eksklusjon av selskaper ikke mer enn 13 million kroner, hvilket er under en prosent av de totale kostnadene forbundet med å forvalte fondet (som i 2007 var på 1 783 millioner kroner). Denne typen eksklusjoner kan følgelig gjerne få fortsette dersom det er noe politikerne ønsker. Den andre måten å utøve innflytelse over selskaper på, å møte på generalforsamlinger og stemme, er på ingen måte uforenelig med passiv forvaltning. Aksjonærer har naturligvis samme rettigheter på en generalforsamling uavhengig om de har valgt å investere i selskapet "aktivt" eller "passivt".
• Tyssøy trekker også frem at noen av Holbergfondene har slått sine benchmarks, mens andre ikke har det. At det er et argument for aktiv forvaltning skjønner jeg ikke. Mer om den tvilsomme avkastningshistorikken i Holbergfondene kan forøvrig leses i dette tidligere innlegget jeg hadde i Dagens Næringsliv.

Jeg har tidliger skrevet at det i debatten om aktiv vs passiv forvaltning er to fronter som står mot hverandre: kvakksalvere som tjener penger på å selge dyre aksjefond og uavhengige forskere. Jeg kan kanskje ikke skryte på meg å være en uavhengig forsker, men Tyssøy tjener uten tvil gode penger på å forvalte dyre aksjefond. I 2007 var hans ligningsinntekt 2,1 MNOK. I tillegg fikk hans private investeringsselskap Hogein AS utbetalt utbytte på ca 1,2 MNOK fra sin eierandel i Holberg Forvaltning AS, forvaltningsselskapet som står bak Holbergfondene. 3,3 MNOK er ikke dårlig betalt for kvakksalveri.

PS! Om det var tilfeldig vet jeg ikke, men på samme side som Tyssøys innlegg ble publisert, sto et innlegg av Espen Sirnes, førsteamanuensis i finans ved Universitetet i Tromsø. Sirnes' kommentar var i utgangspunktet en kritikk av et utspill Victor Norman hadde i DN 3. januar. Men Sirnes konkluderer også med at indeksforvaltning er det eneste fornuftige for oljefondet. Hans innlegg ("Forklar deg, Norman!") er ikke bare mer innsiktsfullt enn Tyssøys, det er også langt mer humoristisk og kan anbefales på det varmeste.