Tulletilsynet rider igjen

Kredittilsynet har vært ute og gjort stedlig tilsyn igjen. Denne gangen har de besøkt Norges største finanskonsern, DnB NOR, og sjekket hvordan det sto til med investeringsrådgivningsdelen av banken. Overholder banken gjeldende lover og regler?

Svaret er kort og godt "nei". Som DN beskriver i denne artikkelen brøt DnB NOR loven på flere områder.

Jeg har ikke lest hele tilsynets rapport, som forøvrig finnes her, men etter å ha skummet gjennom finner jeg, i tillegg til det DN i sin artikkel påpeker, Kredittilsynets håndtering av lovparagrafen som sier at banken ikke har lov til å motta vederlag fra andre enn kunden underlig. Tilsynet nevner denne lovparagrafen og nevner videre nevner hvilke tre vilkår som alle må være oppfylte for at unntak kan gjøres fra denne regelen. Tilsynet påpeker så kun at banken ikke har overholdt sin plikt til å informere kundene om hvilke vederlag som mottas. Tilsynet påpeker ikke det åpenbart lovstridige i at banken faktisk har mottatt (og fremdeles mottar) slike vederlag. Det blir litt som å irettesette en som selger narkotika for å ha brutt en forskrift som sier at alle produkter må ha en etikette på norsk, for så å se gjennom fingrene med at narkotika selges.

Kredittilsynet finner kort og godt en rekke lovbrudd, men siden det er et tulletilsyn, så får ikke lovbruddene noen konsekvenser. Tilsynet nøyer seg med å gi kritikk. Som seksjonssjef Geir Holen i tilsynet sier til DN:

"En av de faktiske virkemidlene Kredittilsynet har er å gi kritikk."

Noe av poenget med å ha lover og regler er deres allmennpreventive virkninger, dvs at folk (og bedrifter) skal bli avskrekket fra å begå lovbrudd. Ved sin tannløse holdning, gir tilsynet stikk motsatt beskjed: grove overtramp mot regler og lover fører ikke til nevneverdige konsekvenser. En følge av dette er selvfølgelig at banker også i fremtiden vil fortsette med å ta seg til rette; det verste de trenger å frykte er litt mild irettesettelse fra Kredittilsynet. Jeg tror ikke sjefene i DnB NOR skjelver i buksene neste gang tulletilsynet kommer på besøk.

Hva hadde skjedd om Kredittilsynet hadde fratatt DnB NOR konsesjonen de har for å drive investeringsrådgivning (hvilket de åpenbart burde ha gjort)? Uavhengige investeringsrådgivere hadde fått en sjanse til å livnære seg på skikkelig rådgivning (dvs rådgivning som ikke kun er skjult salg). Kredittilsynet kunne da ha bidratt til at det i Norge vokste frem en sunn bransje som livnærer seg på å gi gode råd til personkunder, ikke bare selge de mest eksotiske produktene med de høyeste gebyrene. Kredittilsynet kunne bidratt til at norske privatkunder i økende grad puttet sparepengene sine i fornuftige spareprodukter som kanskje faktisk ga en fornuftig avkastning.

Hva ville prisen for dette vært? Overskuddet i DnB NOR hadde blitt litt redusert, men ikke mye. Det er uansett ikke fra rådgivningssiden at banken tjener mest penger.

Men Kredittilsynet virker åpenbart mest interessert i å vise for all verden at de er et tulletilsyn uten reell makt. Norge trenger ikke et slikt tulletilsyn. Norge trenger et robust tilsyn som ønsker å påvirke utviklingen i finansmarkedene, og som samtidig tør bruke den makten de har. Det er åpenbart at Kredittilsynet med dagens ledelse ikke ønsker å ha denne rollen. Det er derfor på tide å vurdere å skifte ut dagens tannløse ledelse, fortrinnsvis med personer som har sterke tenner - og som tør å bite.