Kristin Halvorsen varsler gjennomgang av den aktive forvaltningen i oljefondet

I går var en gledens dag. Finansdepartementet la frem sin stortingsmelding om forvaltningen av oljefondet og Kristin Halvorsen varslet i den anledning en bred ekstern gjennomgang av den aktive forvaltningen i oljefondet. I pressemeldingen står det blant annet:

"[Gjennomgangen] vil gi grunnlag for en bred vurdering våren 2010 av hvorvidt eller i hvilket omfang aktiv forvaltning skal videreføre"

Utfallet av en slik gjennomgang skal selvfølgelig ikke forskutteres, men, etter min mening, er dette helt klart et skritt i riktig retning. Og riktig retning er, som helt sikkert de fleste lesere av denne bloggen har skjønt for lengst, en overgang til passiv indeksforvaltning av oljefondet vårt. Den aktive forvaltningen har til nå kostet norske skattebetalere 46 eller 64 milliarder kroner avhengig om du tror på Norges Bank (46 milliarder kroner) eller Finansdepartementet (64 milliarder kroner) (mer om dette avviket senere).

Samtidig som det er et skritt i riktig retning skal en ikke undervurdere de sterke kreftene som jobber for å beholde den aktive forvaltningen. I første rekke er dette selvfølgelig Norges Bank og NBIM selv. En kan ikke regne med at over 200 av de aller best gasjerte offentlige ansatte i Norge kommer til å applaudere en overgang til passiv indeksforvaltning som innebærer at mange av dem må finne seg nye beitemarker.

I tillegg kommer mange aktører innen norsk finansbransje som selv har føttene dypt plantet ned i aktiv forvaltning og som profitterer godt på honorarene denne forvaltningen inndriver. Legger oljefondet om til en passiv indeksforvaltning vil det være et sterkt signal til norske små- og storsparere om at aktivt forvaltede aksjefond (som feks DnB NOR, Storebrand, Nordea, Skagen og Odin tilbyr) ikke gir valuta for pengene. En kan følgelig ikke regne med noen støtte fra disse aktørene.

Til slutt kommer det triste faktum at også mange akademikere, som i utgangspunktet burde vært uavhengige, også har (eller ønsker å ha) et sugerør inn i den lukrative businessen som heter aktiv forvaltning. En ikke uvanlig måte for en finansprofessor å spe på sin relativt magre professorlønn er å sitte i styret til for eksempel et hedgefond for å gi dette et faglig alibi. Denne byttehandelen (faglig autoritet mot penger) er ofte en vinn-vinn-situasjon for de involverte parter, men kan og, som fadesen Long Term Capital Management viste, føre til katastrofe.

En kan med andre ord ikke regne med at overgangen til passiv indeksforvaltning av oljefondet kommer til å bli enkel. Og, hvis Finansdepartementet klarer å tvinge en overgang igjennom, må en regne med mye støy på veien.

Uavhengig av det, gårsdagens nyhet om en bred gjennomgang av den aktive forvaltningen er et skritt i riktig retning. Kristin Halvorsen skal ha honnør for å ha hatt mot til å ta det første skrittet.