lørdag 18. april 2009

Norges Bank benytter skittent valutatriks for å pynte på oljefondets 2008-resultat (med 18 millarder kroner!)

Slyngstad, Gjedrem og co skal ha ros for kreativitet og pågangsmot i sin håndtering av informasjon om resultatene til oljefondet.

Det første de begynte å gjøre da verden gikk dem imot var å tilbakeholde informasjon. Det finnes flere eksempler på dette, her nevnes kun ett. Frem til og med første kvartal for 2008 hadde oljefondet med en graf i sine kvartalsrapporter som viste akkumulert mer- eller mindreavkastning (i forhold til referanseporteføljen som fondet måles mot) siden fondets oppstart. Grafen ga et meget godt og oversiktlig bilde av resultatene av den aktive forvaltningen i fondet og var, på grunn av sin enkle form, lettfattelig og grei å bruke for journalister som rapporterte om oljefondets resultater. Den siste figuren som ble publisert, fra kvartalsrapporten for Q1 2008, er vist under.

Som figuren viser, begynte det å gå riktig ille med oljefondet i slutten av 2007. I løpet av de siste månedene av 2007 og de tre første månedene i 2008, tapte fondet hele 80% av den akkumulerte meravkastningen som var opparbeidet over de foregående ni og et halvt årene.

I løpet av de tre påfølgende kvartalene, Q2-Q4 2008, tapte oljefondet i størrelsesorden ytterligere 70 milliarder kroner mer enn referanseporteføljen. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan figuren over ville sett ut. For å hindre journalister og andre i å forstå hvor ille det sto til med pensjonsfondet vårt, sluttet likegodt Norges Bank å publisere figuren. Fra og med andre kvartal i 2008 var figuren tatt ut fra bankens kvartalsrapporter.

Norges Bank regel # 1 når verden går en imot: Hold tilbake informasjon slik at det blir vanskeligere for utenforstående å forstå hvor ille det står til.

Å holde tilbake informasjon er en tvilsom strategi for fondet som Finansdepartementet ønsker skal være "verdens best forvaltede fond". Departementet er glade i å snakke om fondets åpenhet og transparens. Norges Bank virker å ha tolket dette som "åpenhet og transparens når det går bra, tilbakeholdenhet når vi gjør det dårlig". Finansdepartementet ser ut til å ha latt det hele passere.

Eksempelet over på tilbakeholding av informasjon er etter min mening kritikkverdig, men ikke uforståelig for et fond som kjemper bittert for å få lov til å fortsette med aktiv forvaltning.

Valutatrikset Norges Banks har brukt for å pynte på 2008-resultatene er imidlertid langt verre, og godt over streken for hva Finansdepartementet burde tillate. Uten å være noen ekspert, mener jeg det også må stride med etablerte og anerkjente regnskapsprinsipper. Hva har de så gjort?

I 1998-2007 og i første, andre og tredje kvartal i 2008 har Norges Bank tatt utgangspunkt i avkastning målt i kroner for å beregne mer- eller mindreavkastning i forhold til referanseporteføljen som er fastsatt av Finansdepartementet. Avkastningen i oljefondets faktiske portefølje og avkastningen i referanseporteføljen ble begge målt i kroner, og differansen mellom disse ble oppgitt som differanseavkastning (dvs mer- eller mindreavkastning). NBIM har også i sine rapporter oppgitt avkastningen til både den faktiske porteføljen og referanseporteføljen i internasjonal valutakurv. Men disse avkastningstallene er altså ikke blitt benyttet til å beregne mer- eller mindreavkastningen.

La meg legge til at mer- eller mindreavkastningen målt i prosent er et av de aller viktigste nøkkeltallene Norges Bank rapporterer for oljefondet. Det er dette tallet som angir om Norges Bank har gjort en god eller dårlig jobb i den aktive forvaltningen av fondet.

Tabellen under, som er for 2007, viser hvordan rapporteringen har vært i tidligere år.

(Tabellen er dessverre litt vanskelig å lese. I den øverste boksen står det "Avkastning målt i kroner", i boksen litt ned til høyre står det "Meravkastning", og i boksen nederst i høyre hjørnet står det "-0,22". Tabellen kan og leses på side 19 i oljefondets årsrapport for 2007 som finnes her.)

Mindreavkastningen som ble rapportert for 2007 var således 0,22%. Som det fremgår av tabellen over, har NBIM også oppgitt avkastningen i internasjonal valuta, og ut fra denne kan en og regne ut hva mer- eller mindreavkastningen har vært om en hadde brukt internasjonal valuta som utgangspunkt. Av tabellen over ser en at differanseavkastningen i 2007 målt med internasjonal valuta som utgangspunkt var -0,24% (4,50 minus 4,26). Forskjellen mellom de to tallene var altså ganske marginal i 2007, og det har den stort sett vært siden fondets oppstart.

Fra og med årsrapporten for 2008 har Norges Bank sluttet å rapportere differanseavkastningen med utgangspunkt i kroner og har gått over til å rapportere denne avkastningen med utgangspunkt i internasjonal valuta. Og tilfeldigvis var 2008 det første året hvor forskjellen mellom de to tallene ikke var marginal. Tabellen under viser hvordan NBIM har rapportert mindreavkastningen for 2008.

(Tabellen er dessverre litt vanskelig å lese. I boksen øverst til venstre står det "(Målt i internasjonal valutakurv)", i boksen litt lenger ned til venstre står det "Meravkastning (prosentpoeng)" og i boksen til høyre står det "-3,37". Tabellen kan og leses på side 24 i oljefondets årsrapport for 2007 som finnes her.)

Som det fremgår av tabellen er det nå plutselig internasjonal valutakurv som gjelder. Hvorfor denne endringen er gjort vites ikke. Norges Bank har ikke i årsrapporten for oljefondet gitt noen forklaring på hvorfor endringen er foretatt. Og enda verre: Norges Bank har i rapporten ikke engang nevnt at endringen er gjennomført. De har simpelthen bare gjort endringen, uten å ha informert om at de har gjort det eller hvorfor de har gjort det.

Hadde forskjellen mellom differanseavkastning målt med utgangspunkt i internasjonal valuta og kroner vært marginal, slik den har vært i tidligere år, så hadde dette kanskje ikke vært noe stort problem. Forskjellen har imidlertid vært alt annet enn marginal og Finansdepartementets stortingsmelding om forvaltningen av oljefondet i 2008 avslører hvor stor forskjellen faktisk er. Tabellen under, fra meldingen, viser differanseavkastningen målt med NOK som utgangspunkt.

Som tabellen viser er mindreavkastningen målt med kroner som utgangspunkt 4,1%. Ikke 3,4% som Norges Bank har publisert. Hvor stor er denne forskjellen målt i kroner? Slyngstad opplyste på pressekonferansen hvor oljefondets 2008-resultater ble presentert at mindreavkastningen i 2008 målt i kroner var på drøye 70 milliarder kroner. I stortingsmeldingen fra Finansdepartementet står det at at mindreavkastningen var på 88 milliarder kroner. Altså en forskjell på opptil 18 milliarder kroner. Til sammenligning var Norges bistandsbudsjett i 2008 på ca 22 milliarder kroner.

Det kan hende det finnes grunner til å rapportere differanseavkastningen med utgangspunkt i internasjonal valutakurv fremfor i kroner. Det som helt sikkert ikke er riktig er å innføre en slik endring uten å gjøre det ettertrykkelig klart at endringen foretas, og samtidig forklare hvorfor endringen skjer. Jeg er temmelig sikker på at Oslo Børs og/eller Kredittilsynet ville gitt lyd fra seg om et børsnotert selskap for eksempel endret resultatrapportering fra norske til svenske kroner uten at markedet ble ettertrykkelig gjort oppmerksom om dette.

Norges Bank regel # 2 når verden går en imot: Pynt på tallene ved å gjennomføre endringer i rapporteringsrutiner som gjør at resultatene fremstår mer gunstig.

Jeg er ikke ekspert på området og kjenner ikke argumentene for eller mot kroner vs internasjonal valutakurv. Departementet skriver i meldingen at de "vil foreta en vurdering av om måleprinsippet [NOK vs internasjonal valutakurv] bør endres fremover". Da Dagbladet skrev om saken rett før Påske, uttalte ekspedisjonssjef Martin Skancke i Finansdepartementet følgende:

"Det er to måter å regne ut dette på. For at det skal være lettere å sammenlikne med tidligere rapportering, har vi regnet ut dette på samme måte som før. Det kan tenkes at vi i neste rapport vil regne ut dette på samme måte som Norges Bank har gjort."

Men er virkelig departementet så likegyldige som de gir uttrykk for? Eller er dette bare en beleilig holdning å innta etter at Norges Bank tilsynelatende har kommet unna med resultatpynting på 18 milliarder kroner? Fotnote 8 i departementets stortingsmelding om oljefondet fra i fjor viser hva departementet mente for et år siden:

"Departementet fastsetter fondets referanseportefølje, og bærer den valutakursrisiko som følger av denne. Norges Bank er ansvarlig for forskjellen i valutakurseksponering mellom den faktiske porteføljen og referanseporteføljen. I evalueringen av resultater i forvaltningen er det derfor relevant å analysere differanseavkastningen målt i kroner."

Det kan se ut som om departementet er med på å dekke over for Norges Banks valutafinte. Finansdepartementets forvaltning av oljefondet har til nå ikke imponert undertegnede. Og denne vennligsinnede prinsippløsheten overfor Norges Bank er nok en skamplett på departementets rulleblad.

Triksing med resultatrapportering er alvorlig. Jeg vil i et nytt blogginnlegg om ikke lenge vise at ting kan tyde på at Norges Bank også underrapporterer risikoen i oljefondet.

3 kommentarer:

Anonym sa...

God artikkel med mange gode poeng. Takk.

Anonym sa...

Hei du.
Veit du om det finnes noen valutahandels programmer i Norge som trader NOK og som bruker NOK som utgangspunkt mot andre kurser osv?
Altså ikke dollar $ som de fleste valuta trading programmer gjør?
Finnes dette? Og hvorfor gjør det ikke det?

Lars Haakon sa...

Hei,

det vet jeg dessverre ikke noe om.

Lars Haakon