Hva mener de politiske partiene om forvaltningen av oljefondet?

I mai og juni behandlet Stortinget stortingsmeldingen som ble lagt frem av regjeringen angående forvaltningen av oljefondet i 2008. Debatter, både i Stortinget og i media, er ofte preget av mye retorikk og mye partikamp som ofte ikke er spesielt givende for å skjønne hva de ulike partiene egentlig står for. En bedre veiledning til hva partiene faktisk mener kan derfor være hva de faktisk har stemt for og i mot i Stortinget.

I Stortingets behandling av meldingen om oljefondet ble det fremmet ikke mindre enn 14 forskjellige forslag fra opposisjonen. Ettersom regjeringspartiene har flertall på Stortinget, ble alle forslagene fra opposisjonspartiene nedstemt. Jeg er usikker på om Aps, SVs og Sps representanter på Stortinget kun må stemme for det som regjeringen har foreslått, men det ble iallfall uansett resultatet i denne saken.

Selv om forslagene falt, er det likevel interessant å se hva de ulike partiene foreslo. Under følger derfor en oversikt over alle forslagene, samt mine kommentarer. Hvis jeg har skjønt Stortingets referater og politikk riktig, var det kun de partiene som sto bak et forslag som stemte for det. Alle andre partier stemte mot (for forslag 1 og 2 stemte feks H, Krf og Frp for, mens Ap, SV, Sp og V stemte mot).

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti

Forslag 1: Stortinget ber Regjeringen fremskynde den varslede gjennomgangen av den aktive forvaltningen, og legge dette frem som egen sak i Stortinget i løpet av høsten 2009.

Kommentar: Et ganske tydelig signal fra opposisjonen om at regjeringen burde skynde seg med sin gjennomgang av den aktive forvaltningen. Har det gitt regjeringen hastverk? Jeg har ikke hørt noe offisielt om denne gjennomgangen siden den ble lansert tidlig i våres. Hvem skal gjennomføre den, hva er mandatet, osv, er såvidt meg bekjent foreløpig ikke klart.

Forslag 2: Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig sette rammer for den aktive forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utlands investeringer som begrenser slik forvaltning til det som er strengt nødvendig av forretningsmessige hensyn inntil det er tatt endelig stilling til framtidig omfang av aktiv forvaltning.

Kommentar: Dette er naturligvis, som lesere av denne bloggen vil vite, et forslag etter min smak. Det lover videre godt for forvaltningen av oljefondet dersom det blir borgerlig regjering etter valget i september.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre

Forslag 3: Stortinget ber Regjeringen sørge for at avkastningen i Statens pensjonsfond – Utland rapporteres etter kostnader i henhold til Global Investment Performance Standards (GIPS).

Kommentar: Jeg kan, for å være helt ærlig, ikke skjønne hvorfor noen stemte mot dette forslaget. Er det ikke fornuftig at oljefondet rapporterer etter en internasjonalt anerkjent standard? Spesielt når det har vært så mye rot og inkonsistens og tvilsom rapportering fra oljefondet (se feks her og her). Skulle likt å høre begrunnelsen til hvorfor de andre partiene stemte mot dette forslaget. Tipper at de knapt vet hva GIPS er.

Forslag fra Fremskrittspartiet

Forslag 4: Stortinget ber Regjeringen legge frem en utredning og vurdering av hvorvidt det er mer hensiktsmessige måter å organisere forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland på, herunder vurdere om forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland burde beholdes i Norges Bank, samt vurdere mulige alternativer.

Kommentar: Interessant forslag. Oljefondet hører på ingen måte lenger naturlig inn under Norges Bank. At ikke de andre partiene støttet dette forslaget har kanskje mer med å gjøre at de frykter at forslaget kun er lansert slik av Frp som ledd i deres kampanje om å bruke mer oljepenger (et av argumentene for å la oljefondet ligge under Norges Bank er at bankens uavhengighet gjør det vanskeligere for politikere å blande seg inn i forvaltningen av pengene).

Forslag 5: Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å opprette flere separate forvaltningsfond, eventuelt med ulike mandater og ulik risikoprofil.

Kommentar: Svenskene (som vi liker å se ned på) har organisert sine pensjonspenger i seks eller sju forskjellige fond, kalt AP-fondene. Med forskjellige fond vil man kunne få konkurranse mellom fondene, slik at fond som gjør det dårlig vil kunne få tilført mindre midler. Realiteten i Norge i dag er jo at selv om Norges Bank har levert eksepsjonelt dårlige resultater i 2008, så overfører fremdeles Staten samtlige overskuddsoljepenger til Norges Bank. Grunnen til dette er at Norges Bank i dag har monopol på å forvalte oljefondet. En privat forvalter som hadde gjort en så dårlig jobb som Norges Bank har gjort, ville jo i en kommersiell sammenheng opplevd store uttrekk fra fondet. Norges Bank slipper en slik "straff". Det finnes altså ganske gode argumenter for å dele opp oljefondet. På den annen side er en, ikke uvesentlig, ulempe med å ha mange fond at forvaltningskostnadene vil bli høyere.

Forslag 6: Stortinget ber Regjeringen utrede alternative investeringsmuligheter for Statens Pensjonsfond – Utland, med mål om å redusere risiko.

Kommentar: Usikker på om jeg helt skjønner dette forslaget.

Forslag 7: Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond – Utland. Dette kan fortrinnsvis gjøres ved at utenlandske forvalterselskap pålegges å opprette eller utvide sin norske virksomhet.

Kommentar: Dette forslaget er ikke helt konsistent med forslag 2. En nær stopp i den aktive forvaltningen vil gjøre at det er mindre behov for de mange utenlandske forvalterne som Frp ønsker å flytte hjem. Uansett vil et slikt forslag innebære en slags form for subsidiering av norsk finansbransje. Og, selv om jeg selv jobber i norsk finansbransje, så er jeg ikke sikker på at en slik indirekte subsidiering er noen spesielt god idé.

Forslag 8: Stortinget ber Regjeringen pålegge Norges Bank for fremtiden å inngå arbeidsavtaler med sine forvaltere som også inkluderer nedsidebonus. Dette skal også gjelde eksterne forvaltere som NBIM inngår avtale med.

Kommentar: Asymetriske insentivordninger, som gir ansatte i finansbransjen radikalt forskjellige insentiver fra eiere (og samfunnet forøvrig), vurderes nå av mange til å være en av de grunnleggende årsakene til finanskrisen (se for eksempel denne artikkelen, som for tiden er en av de mest leste artiklene på forskningsportalen SSRN). Dette forslaget er derfor helt på sin plass. Og det er nesten litt komisk at SV, som faktisk har finansministeren i landet her, lar denne enestående muligheten til å rette opp insentivordningene i oljefondet løpe fra seg. Om det er inkompetanse (økonomi og finans er jo ikke akkurat SVs hjemmebane), mangelen på gjennomslagskraft ovenfor Ap (som forøvrig og burde være for å reformere insentivordninger) eller frykten for å vinne for mange stemmer ved valget i høst (reform av insentivordninger i oljefondet burde være en ganske opplagt stemmevinner for SV) som er årsaken til deres handlingslammelse, vet jeg ikke. Men trist er det.

Forslag 9: Stortinget ber Regjeringen etablere følgende investeringsstrategi for Statens Pensjonsfond – Utland:

• Aksjer 40 pst. (35 pst. – 45 pst.)
• Obligasjoner 50 pst. (45 pst. – 55 pst.)
• Eiendom (utenom infrastruktur) 10 pst. (5 pst. – 15 pst.)

Det forutsettes at Norges Bank tar hensyn til verdiutviklingen på verdens børser, og at prosessen ikke igangsettes før markedene igjen har tatt seg opp og markedene har stabilisert seg.

Kommentar: Aktivaallokeringen i oljefondet fortjener en langt grundigere utredning enn det er plass til her.

Forslag 10: Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsfond med formål å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi. Fondet må gjennom sin virksomhet underbygge Norges posisjon som energinasjon.

Kommentar: Er generelt skeptisk til øremerking og politikere som skal velge "vinner-sektorer"...

Forslag 11: Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennomgang av de bedriftene som i dag er utelukket i Statens pensjonsfond – Utlands investeringsportefølje grunnet rigid praksis av de etiske retningslinjene.

Kommentar: Er nok ikke så skeptisk til etiske retningslinjer som Frp. Er viktig at fondet har legitimitet i befolkningen, og da er det lurt å unngå de verste selskapene der ute. Men man skal være forsiktig og passe seg for at ikke fondet blir et utenrikspolitisk virkemiddel. Da kan vi fort bli ganske upopulære.

Forslag fra Høyre og Venstre

Forslag 12: Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med neste evaluering av Statens pensjonsfond – Utland at det også foretas en utredning av alternative måter å organisere fondet, herunder spørsmålet om det i fortsettelsen skal være ett eller flere fond.

Kommentar: Dette høres på meg ut ganske likt som forslag 4 og 5 fra Frp. Så har ingen kommentarer her utover det over.

Forslag fra Kristelig Folkeparti

Forslag 13: Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om et investeringsprogram for investeringer i bærekraftig utvikling i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum 10 mrd. kroner.

Kommentar: Er tilhenger av bistand, men generelt skeptisk til å blande oljefondet med bistand.

Forslag 14: Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en egen vurdering av selskapers virksomhet i DR Kongo, vurdert opp mot de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland.

Kommentar: Kanskje, men hvorfor akkurat bare DR Kongo? Her tror jeg det viktigste er å ha et godt generelt rammeverk som gjør at NGOer (non-governmental organisations) og andre har insentiv til å finne selskaper i oljefondets portefølje som driver med tvilsom business. Hva med for eksempel å gi organisasjoner (og kanskje andre) et visst kronebeløp for hvert av selskapene de avdekker skittent spill i og som fører til at dette selskapet blir ekskludert fra oljefondet av fondets etiske komité?

Hva kan sies oppsummeringsmessig? Mange gode forslag, med Frp som den desidert mest aktive forslagsstilleren. Men, ettersom de er det største opposisjonspartiet, og det krever tid og ressurser å fremme forslag, så er det kanskje naturlig. Om det blir regjeringsskifte med borgerlig regjering etter høstens valg, så gjenstår det selvfølgelig å se om opposisjonspartiene følger opp sine egne forslag. Tiden vil vise.