Norges Bank nekter å svare på lang rekke kritiske spørsmål

Som omtalt i denne bloggposten har jeg sendt en rekke skriftlige spørsmål til Norges Bank om deres årsrapport. Grunnen til de mange spørsmålene er selvfølgelig en del nysgjerrighet, men også at Norges Banks og oljefondet ikke følger noen standard regnskapsregler. Egne regler, kombinert med stadige endringer i innholdet i oljefondets rapporter gjør det vanskelig for utenforstående å bli kloke på hvordan ståa egentlig er i et av verdens aller største fond.

Norges Bank mener nå de har svart på nok spørsmål fra undertegnede. Etter å ha brukt én og en halv måned på å svare på fire spørsmål har nå kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie sendt en mail hvor det heter:

"Selv etter at vi har svart på en rekke av dine spørsmål de siste månedene, er det fremdeles mange du ikke har fått svar på. Av ressurshensyn har vi dessverre ikke anledning til å besvare flere i denne omgang."

Spørsmålene Norges Bank nekter å svare på er blant annet hva som har blitt utbetalt av ytelser til ledende ansatte, om hovedstyret i Norges Bank har godkjent årsrapporten og hvor i GIPS-rapporten informasjon om derivater og belåning er beskrevet (dette er et krav å ha med i GIPS-rapporter, men Norges Bank følger igjen egne stier og unnlater å beskrive dette i GIPS-rapporten).

Hva kan man så konkludere på bakgrunn av dette? Det viktigste er kanskje at oljefondets regnskap og rapport for 2009 aldri ville blitt godkjent om oljefondet hadde måttet følge samme regnskapsregler som børsnoterte selskaper. Videre er det grunn til å tro at det er ikke ubetydelig usikkerhet knyttet til de rapporterte resultatene på grunn av mange illikvide eiendeler i fondets balanse. At oljefondet har skapt en årlig meravkastning etter kostnader på 0,15% er med andre ord langt fra sikkert. Det virkelige tallet kan like godt være 0,10%.

Sist, men ikke minst, selv med et budsjett på over tre milliarder kroner, hevder Norges Bank de ikke har ressurser til å svare på det som strengt tatt burde være relativt enkle spørsmål. I realiteten handler det naturligvis ikke om ressurser, men om at Norges Bank ikke ønsker å offentliggjøre en hel masse detaljer som ville stilt de i et dårlig lys.

Finansminister Sigbjørn Johnsen burde ikke la Norges Bank holde på slik. Det svekker troverdigheten til forvaltningen av oljefondet.