tirsdag 4. august 2009

Singapores statlige investeringsfond vurderer å åpne opp for koinvesteringer - noe for oljefondet?

Financial Times og andre medier meldte i forrige uke at Temasek vurderer å åpne opp for koinvesteringer fra institusjonelle og private investorer. Temasek er Singapores statlige investeringsfond som forvalter rundt US$130 milliarder på vegne av staten Singapore (se informativ Wikipedia-artikkel om Temasek her). Til sammenligning er det norske oljefondet i overkant av US$300 milliarder stort ved utgangen av første kvartal i år.

Få detaljer ble gitt om årsaken til at man vurderer å ta inn kapital fra andre enn den singaporianske staten, men det spekuleres i at en av de positive bieffektene vil være mindre motstand når Temasek går inn og gjør store investeringer i bedrifter utenfor Singapore. Temasek har en investeringsstrategi som ligner mer på et private equity fond enn den relativt indeksnære strategien som det norske oljefondet følger. Istedenfor å eie små poster (i prosentandel) i mange selskaper, som oljefondet gjør, er Temasek en stor aksjonær i langt færre selskaper. Denne strategien har ved enkelte tilfeller vært problematisk, og fondet har blant annet møtt motstand fra lokale arbeidere og myndigheter når de har villet kjøpe opp selskaper utenfor Singapore (se feks her).

En annen mulig fordel, som og har vært nevnt av flere medier, er at Temasek ved å ta inn investeringer utenfra vil bli tvunget til å bli mer transparent. Selv om det norske oljefondet på langt nær er så åpent som det burde, så gir det ut langt mer informasjon enn det de fleste andre statlige investeringsfond gjør, inklusive Temasek. (Til gjengjeld gir de fleste statlige investeringsfond, inklusive oljefondet, ut langt mindre informasjon enn det stort sett samtlige private fond gjør.)

Kunne det vært en idé å åpne opp det norske oljefondet for koinvesteringer fra både institusjonelle og private investorer? Med forbehold om at det sikkert finnes gode argumenter mot, tør jeg påstå at en slik åpning iallfall vil innebære noen fordeler, både for oljefondet selv, og for de eksterne institusjonelle og private investorene:
  • Oljefondet vil bli nødt til å gi ut mer informasjon og bli enda mer transparent enn det er i dag

  • Nye eksterne investorer, både private og institusjonelle, vil ha en større interesse av å følge med på oljefondet og hvordan det drives enn den jevne nordmann. Slik interesse vil, sammen med ytterligere åpenhet, føre til større oppmerksomhet rundt hvordan fondet forvaltes og det er rimelig å anta at en slik oppmerksomhet vil kunne bidra til å sikre en forsvarlig forvaltning av vår felles oljeformue

  • Gitt oljefondets størrelse, og fondets lave forvaltningskostnader (i prosent av forvaltningskapitalen) sammenlignet med de fleste private aksjefondene som finnes i markedet, vil en koinvestering i oljefondet kunne være en billig måte for både små og store investorer å investere i globale aksje- og obligasjonsmarkeder

Som nevnt finnes det finnes helt sikkert også gode argumenter mot å åpne oljefondet for koinvesteringer. Men ved første øyekast virker det som en spennende tanke som i det minste fortjener en nærmere vurdering. Kanskje en idé for noen av de politiske partiene nå som det er valgkamp? Ideen er iallfall lansert.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Mener du ikke at oljefondet (som du kaller det) skal investere i tråd med en aksjeindeks? Da er det vel uansett åpent for alle og enhver å gjøre det samme?!

I dette innlegget virker det nesten som du synes det er en spennende tanke å la Statens pensjonsfond – Utland, begynne med en investeringsform kalt private equity?! Private equity, slik jeg i det minste kjenner det, er generelt en svært så aktiv eierform... Megakonsekvent du, NOT!

Vjtody

Lars Haakon sa...

Hei Vjtody,

du har helt rett i at jeg mener oljefondet burde investeres etter en indeks. Og jo, det stemmer også at slike indeksprodukter finnes i markedet i dag, men disse produktene er ikke spesielt tilgjengelige for vanlige småsparer. KLP, som kanskje har de beste indeksproduktene i Norge, har feks minimumstegning på 50 000 kroner. Dessuten er det svært begrenset markedsføring av disse produktene mot småsparere, i hovedsak fordi markedsføring og distribusjon av denne typen lavmarginprodukter sjelden vil være regningssvarende ved små volumer. Tanken er således at norske investorer skal få mulighet til å dra nytte av den kostnadsfordelen som oljefondet har. Oljefondet har, på grunn av sin størrelse, lavere kostnader (0,10% i dag, hvilket antageligvis kan reduseres til 0,05% om man går over til indeksforvaltning) enn de fleste private fondstilbyder vil kunne få.

Hvis blogginnleggt gir uttrykk for at jeg ønsker at oljefondet skal begynne med private equity-investeringer, så beklager jeg. Som du påpeker, så mener jeg at oljefondet burde indeksforvaltes, og det er jo det diametralt motsatte av private equity. Jeg er således ikke for at man skal bli mer lik Temasek på det området.