Skagenfondene svarer!

I Dagens Næringsliv i dag har Harald Haukås fra Skagenfondene et innlegg som forsvarer aktiv forvaltning. Innlegget kan dere lese her.

Haukås innrømmer at aktive forvaltere vanskelig som gruppe kan slå markedet. Han skal ha ros for å være ærlig nok til å innrømme det. Så fremfører han imidlertid to argumenter for hvorfor småsparere likevel burde putte pengene sine i aktivt forvaltede aksjefond, et velkjent argument og et argument som jeg må innrømme er nytt for meg. De to argumentene er som følger:

1. Jeg vet om et fond (Skagenfondene faktisk!) som har gjort det bedre enn indeksen, derfor burde folk investere i aktive aksjefond.
2. I dårlige tider trenger småsparere en forvalter som kan forklare hvorfor investeringene deres har gått ned i verdi, men sikkert kommer til å stige igjen (trøst?).

Det første argumentet er jo velkjent, og er det man som oftest hører når man prøver å forklare folk at indeksfond og ETFs er tingen. Indeksen er jo et gjennomsnitt og det burde egentlig ikke overraske noen at enkelte aksjer og også enkelte aksjefond gjør det bedre enn gjennomsnittet. Likevel synes mange det er fascinerende at noen har slått indeksen mange år på rad. Det er mange grunner til at det faktum at et fond har gjort det bedre enn en eller annen indeks ikke nødvendigvis betyr at fondet kommer til å gi meravkastning fremover. Den årsaken som kanskje er den enkleste å forstå kan illustreres med følgende eksempel:

Anta at 100 aksjefond startet opp butikk for 5 år siden (i 2003). Spørsmål: Hvor mange kan forventes å ha slått indeksen de måles mot etter ett år? Svar: litt under 50. Hvorfor ikke akkurat 50? Fordi fondene tar et par prosenter i provisjon, hvilket gjør at mer enn halvparten kan forventes å gjøre det dårligere enn indeksen. Hvor mange fond vil ha gjort det bedre enn indeksen hvert eneste år etter 5 år (dvs i 2008)? Hadde det ikke vært for provisjoner, ville riktig svar vært rundt 3. Pga provisjoner er antageligvis et riktigere svar ca 2. Selv etter mange år vil det altså alltid være et eller annet fond der ute som kan hevde at de har slått indeksen år etter år. Betyr det at de er dyktige forvaltere eller at de har hatt flaks? Antageligvis det siste.

Var det virkelig 100 forskjellige aksjefond som startet opp i 2003? Svaret på det har jeg ikke, men at det er en flora der ute av ulike investeringstilbud rettet mot småsparere kan det ikke være noen tvil om. Nye fond kommer til og gamle fond innstilles hvert eneste år. På samme måten som i biologi, hvor vi har naturlig seleksjon, skaper denne prosessen en naturlig seleksjon blant aksjefond og andre spareprodukter. De fondene og produktene som ikke leverer (Terra, Acta, Caveo...), legges ned etter noen år. De som slår indeksen lever videre og kan lage fine grafer som illustrerer hvor flott avkastning deres fond har gitt. Selgere av disse produktene (aka "rådgivere") lager så historier rundt grafene som forklarer hvorfor akkurat dette fondet har gjort det bra ("Vi er nysgjerrige aksjeplukkere", "Vi går motstrøms", "Vi går medstrøms", "Vi satser på kjedelige aksjer"). Sjelden eller aldri trekkes frem det som antageligvis er den viktigste grunnen til at fondet har slått indeksen: flaks.

På denne måten lures småsparere til å tro at det er grunn til at meravkastningen som historisk sett er oppnådd også vil fortsette fremover. Vanlige folk, som ellers høylytt klager over en formueskatt på ca 1 %, skiller seg så gladelig av med 2 % av pengene sine hvert år for å få lov til å plassere pengene sine i aksjefond.

Haukås' andre argument, om at småsparere trenger trøst i tøffe tider, faller på sin egen urimelighet. Men forretningsideen er interessant. Kanskje Phillip Morris skulle opprette en sørgetelefon for folk som har mistet folk til røyking? "Beklager, kjære, at du har mistet noen du er glad i. Men sånn er livet. Kan jeg få by deg på en røyk?"

Holbergfondene selv har foreløpig ikke svart på mitt innlegg.