onsdag 27. august 2008

The 11 billion kroner scam (and counting)

Hvor mye har norske småsparere betalt i honorarer, gebyrer og lignende til aktive norske aksjefondsforvaltere? Noe eksakt svar er umulig å regne ut. Men, basert på statistikk fra Verdipapirfondenes forening (VFF), er det mulig å gjøre et anslag. VFF fører statistikk over tre av de viktigste komponentene som trengs i en slik beregning:
  • Forvaltningskapital per år
  • Tegning i fond per år
  • Innløsning av fond per år

Statistikken er tilgjengelig for hvert år siden 2001 på VFFs hjemmesider. Det neste man trenger er så gjennomsnittlig kjøps-, salgs- og forvaltningshonorarer hvilket man kan relativt enkelt regne ut basert på oversikten over aksjefond og deres gebyrer som finnes på på finansportalen.no. Regner man et gjennomsnitt basert på aksjefondene som er med i denne portalens lister finner man omtrent følgende:

  • Gjennomsnittlig forvaltningshonorar: 1,5 %
  • Gjennomsnittlig kjøpshonorar: 3,5 %
  • Gjennomsnittlig salgshonorar: 0,4 %

Utregningen i seg selv er så ganske banal og detaljene kan studeres i regnearket som finnes her. (Kommentarer til utregningen kan sendes til lh@lh.no.) Hva viser utregningen?

  • Norske småsparere har i perioden 2001 til juli 2008 betalt ca 11,7 milliarder kroner til forvaltere av aksjefond
  • Nesten 60 % av dette er årlige forvaltningskostnader
  • I underkant av 40 % er kjøpsomkostninger
  • Ca 5 % er salgshonorarer

Figuren under viser hvordan honorarene har utviklet seg over tid.

Økningen fra 2003 til 2007 skyldes både gradvis høyere forvaltningskapital, samt økende tegning og innløsning av fondsandeler.

Beregningen er selvfølgelig på ingen måte fullstendig eller helt korrekt. For eksempel er det ikke tatt hensyn til eventuelle suksesshonorarer som noen fond opererer med. Videre er beregningen begrenset til å gjelde norske personkunders investeringer i aksjefond. Av norske personkunders ulike fondsplasseringer utgjør aksjefond den største andelen med ca 60 %. Nest mest penger er plassert i pengemarkedsfond (drøye 25 %). Resten er plassert i obligasjonsfond, kombinasjonsfond og hedgefond.

Beregningen tar heller ikke kostnader institusjonelle investorers har hatt. Mens norske småsparere ved utgangen av juni 2008 hadde ca 124 milliarder kroner plassert i fond, hadde norske institusjonelle investorer tilsvarende plasseringer for ca 208 milliarder kroner. Det er imidlertid vanskeligere å regne på tapene til disse investorene da disse møter et helt annet, og ukjent, honorar-nivå enn det småsparere gjør. Videre er det grunn til å tro at disse, mer profesjonelle, investorene plasserer en større del av kapitalen i passive lavkostfond.

Står kostnaden på 11,7 milliarder kroner i stil til det kundene har fått? Gitt at forskning viser (se blogginnlegg 17. august) at investorer i aktivt forvaltede aksjefond ikke får noe som helst merverdi tilbake fra fondsforvalteren så virker regninga ganske drøy...

2 kommentarer:

Tobias sa...

Hei,

Det er en interessant diskusjon dere har gående med kostnader innen fondsindustrien. Det er jo en meget kjent sak at det "gjennomsnittlige" aktive aksjefond ikke slår indeksen. Det er slått fast i studie etter studie. Det er en like kjent sak at et det finnes et fåtall av fond som klarer å gjøre dette år etter år.

Prosessen å velge fond er derfor utrolig viktig. Velger man riktig fond så får man sannsynligvis en fornuftig meravkastning. At du i din artikkel slår fast at 1 av 4 fond på 10 års horisont og mer enn 1 av 10 fond slår indeksen over en 20 års horisont betyr at det absolutt er mulig å identifisere gode forvaltere.

En god forvalter analyse inneholder vesentlig mer enn historiske avkastningstall.

Når det gjelder kostnader så er jeg enig i at mange forvaltere har for høye kostnader. På den annen side så betaler jeg gjerne mye hvis jeg får et godt produkt. At norske småsparere har betalt 10mrd i kostnader er etter min mening ikke så interessant. Dette må sees i forhold til avkastning og midler plassert. Skagen er vel kanskje Norges dyreste aksjefond, men det er veldig få som klager på det....

Lars Haakon sa...

Hei Tobias og takk for kommentar.

Er ikke enig i påstanden din om at siden man finner enkelte fond som over tid har slått indeksen (feks ca 10 % av fondene over en 20-årsperiode) så er det mulig å identifisere disse.

Hadde det vært mulig å forutsi hvilke fond som slår indeksen, så hadde det jo ikke vært særlig vanskelig å slå indeksen (da kan man jo bare velge det fondet man vet vil slå indeksen!). Dessverre viser forskning at det ikke er lett vite hvem som vil gjøre det bra fremover.

Enkelte artikler foreslår svært kompliserte strategier, som feks å velge de 10 % beste fondene i foregående år og så bytte fond hvert år til de fondene som hele tiden har gjort det best (se for eksempel Mutual Fund Performance av Cuthbertson, Nitzsche og O’Sullivan, 2006, linket til fra mitt blogginnlegg 17. august).

Denne typen strategier blir dessverre i praksis lite lønnsom pga kjøps- og salgsomkostningene forbundet ved de fleste fond. For småsparere ville uansett en slik strategi vært umulig og upraktisk å gjennomføre. Heldigvis kan en småsparer ty til indeksfond eller ETFs og på den måten oppnå avkastning tilnærmet lik indeksen.

Hvor vanskelig det er å forutsi hvilke fond som vil gjøre det bra kan du se fra studien til McGuigan (se blogginnlegg 17. august). Han viser at det er veldig liten sammenheng mellom de fondene som gjorde det bra i en periode og de som gjør det bra i neste periode.