onsdag 4. mars 2009

Finansnæringen ønsker fremdeles å kalle selgere for rådgivere

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har sendt inn en høringsuttalelse om en rapport som Finansdepartementet har på høring. Høringsuttalelsen finnes her, sammen med andre uttalelser.

Rapporten som er på høring ("Rapport om konkurransen og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre spareprodukter") er utarbeidet av Kredittilsynet og diskuterer blant annet det uheldige i at mange som opererer innenfor det som kalles "investeringsrådgivningsbransjen" faktisk er selgere og ikke rådgivere. Disse "rådgiverne", enten de opererer i banker som DnB NOR eller spesialiserte selskaper som Acta, har brakt økonomisk misère til de tusener hjem gjennom sitt råsalg av blant annet strukturerte produkter.

Tilsynet er opptatt av at det er misvisende å kalle noen for rådgiver all den tid de lever av provisjoner som i hovedregel faktisk gir dem diametralt motsatte insentiver enn de som mottar "rådene". "Rådgiverne" har stort sett vært fokusert på å selge dyre produkter som gir høye provisjoner, mens kundene stort sett vil være interessert i rimelige produkter som gir en høyere forventet avkastning. Tilsynet mener det er uheldig å kalle selgere for rådgivere da det kan inngi en falsk og uberettiget tillit som kan benyttes til å lure kunder inn i avtaler som ikke er i deres interesse.

Alt dette burde være uproblematisk og ukontroversielt. Og FNH, som representerer en bransje som til de grader har bæsja på leggen, burde være opptatt av å rydde opp og sørge for at skandaler som den vi har sett med strukturerte produkter (og finanskrisen) ikke gjentar seg.

Men hva gjør FNH? De setter seg skikkelig på bakbena og argumenterer alt de makter for at bransjens selgere fortsatt skal få lov til å kalle seg rådgivere. Deres argumenter overbeviser ikke meg, og forhåpentligvis ikke Finansdepartementet, og deres kommentar om at det ikke er noen som klager på bruk av titler som kunderådgivere i klesbutikker blir nesten komisk.

FNH trekker frem at bransjen jobber hardt og intensivt med en egen autorisasjonsordning for rådgivere som forhåpentligvis vil løse mange av problemene i bransjen. Arbeidet med denne ordningen inngir ikke tillit når FNH samtidig argumenterer for at de skal få lov til å kalle selgere for rådgivere.

En bransjeorganisert autorisasjonsordning vil alltid være en viss grad av bukken og havresekken. Investeringsrådgivningsbransjen har gjennom de siste årene vist at de til de grader er en bukk som ikke kan stoles på til å passe på havresekken. Det er derfor grunn til at en bransjeorganisert autorisasjonsordning ikke vil være i kundenes interesse. At noen får lov til å gå rundt å kalle seg "autorisert" vil være egnet til å inngi tillit - en tillit som neppe er fortjent - og som kan utnyttes til å lure kunden inn i lite gunstige avtaler.

Kredittilsynet har tidligere uttalt at de er positive til bransjens egen autorisasjonsordning. Tilsynet burde skifte standpunkt og motarbeide dette initiativet da det nå fremkommer tydelige indikasjoner på at tiltaket kun er et fordekt forsøk på å få en tillatelse til å fortsette med de uheldige insentivstrukturer som gjennomsyrer bransjen. Hvis noen skal få lov til å gå rundt og kalle seg "autoriserte rådgivere" bare fordi de har gjennomført noen kurs i regi av bransjen selv, ville det være egnet til å skape en ufortjent tillit hos kundene. Det vil kunne føre til en gjentagelse av skandaler som den vi har sett med strukturerte produkter.

Men det er kanskje det denne bransjen vil? De tjente jo godt på den forrige skandalen.

Addendum
Har forøvrig skrevet en høringsuttalelse til Finansdepartementet om Kredittilsynets rapport. Høringsuttalelsen finnes her.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Lars Haakon Søraas:
"Forslag om å forby minimumsbeløp ved tegning i fond


Dette forslaget støttes da det vil få bukt med den uheldige strukturen i dag da skyggefond opprettes for å kunne tilby forskjellige honorarstrukturer til forskjellige kunder. Det er grunn til å tro at mindre kunder med et slikt forbud vil kunne dra nytte av rabatter fremforhandlet av større kunder. Likevel anbefales det Kredittilsynet å undersøke hvordan bransjen vi reagere på et slikt forbud mot minimumsbeløp ved tegning. Et slikt forbud er lite nyttig hvis bransjen kun reagerer med en ny omgåelse."


--------------

KLP's indeksfond er bygget opp mer eller mindre på selvkostmetoden. Dersom man innfører et forbud mot slike skyggefond er det sannsynlig at KLP vil måtte legge ned retailfondene og kun tilby institusjonelle fond hvor 99% av forvaltningskapitalen allerede er. Paradoksalt nok kan forslaget bidra til å hindre fremveksten av indeksfond!

Forbudet vil uansett sannsynligvis bli omgått ved å utforme marginalt (les: tilstrekkelig) forskjellige mandater og porteføljer.

Det må i de minste være lov til å diskriminere kunder basert på faktisk selvkost. Forslag: Forbud mot skyggefond hvor forvaltningshonorarer overstiger 1,0 p.a. f. eks.

Anonym sa...

Jeg vil legge til at indeksforvaltningsgiganten Vanguard i USA, som er gjensidig eiet av andelshaverne, har utstrakt bruk av fondsklasser. Vanguard er ikke en for-profit-organisasjon så årsaken til fondsklassene må derfor være selvkost.

Lars Haakon sa...

Hei,

dette er gode poeng. Men hvis man forbø noen nedre grense for minimumstegning i fond, ville det da potensielt kunne forhindre problemet du påpeker?

Er uansett enig i at man må sjekke med bransjen først hvordan de kommer til å reagere på de nye reglene. Ingen grunn til å innføre en regel som bransjen ved enkle grep kan omgå.